Leserinnlegg 29.04.2008

Gjerdeprosjektet i Trysil

I Hamar Arbeiderblad av 15. april og Østlendingen av 14. april har Thorbjørn Bakken et innlegg som han kaller «Tragikomisk gjerdeprosjekt i Trysil». Nå har jeg aldri vært direkte tilhenger av å føre diskusjoner i pressen, men i og med at det her fremkommer direkte feilaktige påstander, må jeg denne gangen gripe til pennen og gjøre et unntak.
Thorbjørn Bakken er selvfølgelig i sin fulle rett til å kalle starten av gjerdeprosjektet for en tragedie og at det ender som en komedie, men det er tydelig at vår oppfatning av tragedier og sans for humor befinner seg på et lysårs avstand. Gjerdeprosjektet fratar ikke bøndene grunnlovsfestede rettigheter i utmarka og er på ingen måte et knefall for rovviltforkjemperne. Det er mye i samfunnet en ikke er enig i, men de rammebetingelser storsamfunnet setter, er tross alt retningsgivende for de aktiviteter vi bedriver. Jeg kjører bl.a. bil selv om jeg er uenig i norske fartsgrenser. Her må en skille roller. Rettigheter i utmarka blir ikke borte p.g.a. gjerdeprosjektet. En rettighet har kun interesse hvis den kan benyttes, og beiteretten vil derfor være verdiløs hvis ikke bøndene kan bruke den p.g.a. stadige rovdyrangrep. Derfor er det ikke gjerdeprosjektet som bør angripes, men norsk rovviltpolitikk som har ført til den situasjonen vi er oppe i. Jeg vil derfor henstille til Thorbjørn Bakken om å bruke energien på den politiske arena i forsøket på å få gjennomslag for sitt syn i stedet for en negativ kritikk av gjerdeprosjektet, der forslag til konstruktive fremtidsløsninger uteblir. I og med at flere bønder har sagt at de slutter med sau hvis ikke gjerdeprosjektet blir vellykket, kan jeg vanskelig se at prosjektet ikke har livets rett. Er det bedre å sette en strek over sauenæringen i Trysil hvis vi slipper å gjerde inn området ved Flendalen? Etter min mening er hver eneste heltids- og deltidsarbeidsplass viktig for Trysil, både med tanke på bosetting og verdiskapning.
Thorbjørn Bakken har tydeligvis ikke sans for å foreta en rovviltutdrivelse på frivillig basis. Her vil jeg poengtere at grunnen til at prosjektet har gått ut med forespørsel om dugnadsinnsats ikke skyldes at kassa er tom, men faktisk for å skape en dag der mange i fellesskap kan hjelpe sauenæringa, samtidig som en får både trim og sosialt samvær på kjøpet. Jeg har også kontaktet mange miljøvern- og dyrevernorganisasjoner, uten at disse har reagert nevneverdig på henvendelsen. Det er klart at vi ved frivillig manngard vil spare penger, men jeg kan ikke se hva som er galt i at vi er edruelige i forsøket på å få offentlige penger til å vare lengst mulig. Men jeg er enig med Thorbjørn Bakken når han skriver at å gjøre klart området er statens soleklare ansvar. Det er vel ingen i gjerdeprosjektet som har vært uenig i det?
Thorbjørn Bakken spør om hvem som har det formelle ansvar for sikkerheten når vi skal gå manngard. I denne sammenheng foreligger det ikke et ansettelsesforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver og som styres av overenskomster og retningslinjer. Hver og en deltar på frivillig basis og er dermed selv ansvarlig for egen sikkerhet. Dette tilsier selvfølgelig ikke at vi er likegyldige til hva som skjer, men sannsynligheten for at vi skal komme opp i farlige situasjoner ved en slik rovviltutdrivelse er relativt liten. For egen del har jeg ingen frykt i så henseende.
Det er fortsatt behov for flere til å gå manngard den 24. mai. Forutsetningen er at det blir bart, men alle vil få beskjed hvis opplegget i verste fall må endres. Hvorfor ikke vise at vi tar et tak for småfenæringen? Jeg tar gladelig imot påmeldinger helg som hverdag. For meg er det viktig å bidra, og jeg snakker ikke for min syke mor - jeg er ikke sauebonde.
Innledningsvis tilkjennega jeg at jeg ikke er tilhenger av å føre diskusjoner i pressen. Jeg anser nå at nødvendig informasjon om prosjektet er gitt og at ytterligere beslag på spalteplass om prosjektet fra min side derfor er unødvendig. Eventuelle synspunkter eller spørsmål kan heller rettes til undertegnede på telefon eller e-post.
Rolf Kvile
prosjektleder

Miljøbidrag fra lokale politikere - utopi ?

Reduksjon av biltrafikk er en gjenganger i miljødebatten. Det vil ikke bare gi mindre co2-utslipp, men også føre til andre gunstige følger for oss i «Folkehelsebyen Elverum»: Mindre støy, mindre svevestøv, færre ulykker, mer trim/helse, reduserte vedlikeholdsutgifter på veger osv. Dette er velkjent for alle, også våre lokale politikere. Hittil har vi imidlertid sett lite til kreative forslag/vedtak eller tiltak fra den kanten. Det kan se ut som om politikerne er mer opptatt av å administrere en tradisjonell virksomhet enn å iverksette kreative og radikale tiltak som bedret miljøet i Elverum. Tenk om «De lokale rødgrønne» (farvene virker litt falmet forresten) for eksempel kunne innføre gratis bybuss i Elverum! Det ville være et tiltak som monnet, og som også ville bidra til å endre folks holdning til bruk av privatbil. I tillegg ville det ha mange andre positive effekter: Miljø, parkering, helse osv. I et totalregnskap ville det attpåtil være billig for kommunen også! Enda bedre hadde det vært om «De rødgrønne» på fylket fulgte opp med gratis buss og/eller tog mellom Elverum og Hamar! Politikk er det muliges kunst! La oss i hvert fall håpe at svaret ikke blir økte takster på kollektivtrafikk!
Henning B.Pedersen

Om nasjonalparken i Ljørdalen

Jeg leser i avisen tirsdag den 22. april at Per Gjermund Doksrud har skrevet et innlegg om nasjonalparken i Ljørdalen.
Du har mange gode poeng, og jeg vil heller ikke ha noen nasjonalpark i Ljørdalen.
Men jeg synes du bør sette deg mere inn i fakta før du begynner å kritisere ting du tydelighvis ikke vet noe om.
Jeg er daglig leder for firmaet Bakkens skogsdrift som avvirker skogen som statskog eier i Ljørdalen, og for en del private kunder.
Du skriver at Statskog har plyndret Ljørdalen med rovdrift på skogen.
Javel. Skog er en fornybar ressurs, det blir drevet med ungskogpleie, markberedning og planting for å få opp igjen ny skog.
Og det blir vernet stadig mer skog i forbindelse med miljøaspektene for skog.
For bare noen år siden ble det avvirket 40.000m3 tømmer i Ljørdalen.
Pga de nye miljøbestemmelsene i skogbruket, ligger det årlige kvantumet nå på ca 18.000-20.000m3.
Det er fredet 42.000m3 med gammel gran i hogstklasse 5 som inneholder nøkkelbiotoper.
Og jeg mener også at krav som staten har kommet med skal fredes i deres egen skog først og fremst.
Du sier også at Statskog har avskaffet samtlige arbeidsplasser på sin store skogeiendom.
Det er ikke mange som jobber som skogsarbeidere i skogen lenger, men du kan jo prøve å henge opp en liste på butikken i Ljørdalen og se hvor mange som skriver seg på den og vil begynne å jobbe som skogsarbeider igjen.
Og det er faktisk noen veldig dyktige skogsarbeidere igjen i Ljørdalen, som gjør en god jobb for å pleie skogen og få opp igjen ny skog. Glem ikke det.
Til slutt vil jeg si at vi får håpe det ikke blir noen Nasjonalpark i Ljørdalen.

Frode Bakken

Eldres aktive rolle i et inkluderende samfunn

Stadig blir vi overrasket over eldre som gjør uventede og «gærne ting». Som for eksempel den sprudlende og livsglade dama som hoppa i fallskjerm på 80-årsdagen eller den kjempespreke mannen i Oslo som nylig feira 97-årsdagen sin på SATS treningssenter sammen med sin 74 år gamle datter!
Eldre mennesker i dag er friskere og sprekere enn tilsvarende aldersgrupper var for noen tiår tilbake. De drar på reiser til Syden og svinger seg muntert rundt på dansegallaer. Folk ønsker ikke å bli parkert selv om de har passert 50 eller 60 eller 70 eller 94 år for den saks skyld. Og som tidligere kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen skriver i sin bok «Gretten, gammel kjerring»: Men «ung» er en sinnstilstand, ikke et tall. Du kan da være pokkers så gammel og likevel ha unge tanker og ideer.
Mange eldre er spreke og besitter kompetanse som samfunnet og mange arbeidsplasser har bruk for. De er en kunnskapsrik arbeidskraft og en verdifull ressurs. Arbeidsgivere bør ha som målsetting at arbeidstakere utsetter pensjoneringstidspunktet eller velger en ordning med delvis arbeid og delvis pensjon. Når eldre selv har lyst til å jobbe lenger. Men kanskje er det behov for å gjøre noe med regelverket for å gjøre det enklere å ansette eldre folk i deltidsstillinger? Er det mulig å få til større fleksibilitet?
Mange som går av med pensjon reagerer på at de over natta går fra å være samfunns-nyttige mennesker til å bli redusert til unyttige og passive, som det ikke er bruk for. For mennesker er det er viktig å bli sett og bli verdsatt.
Og tenk hvilken berikelse det er for en barnehage å ha en bestefar eller ei bestemor barna kan snakke med. Tenk hvilken berikelse det er på en arbeidsplass at eldre arbeidstakere med bred erfaring og mye klokskap kan overføre noe av dette til yngre generasjoner.
Tenk hvilken berikelse det er for den enkelte å føle at han eller hun er til nytte og kan delta i samfunnsutviklingen og på den måten fortsatt ha en god livskvalitet.
Aldersgrensen for å kjøre buss og drosje ble nylig foreslått økt fra 70 til 75 år, nettopp fordi man ønsker å benytte den kompetansen eldre sjåfører har. For å nevne ett eksempel.
Det handler egentlig om å skape et mer inkluderende samfunn for alle. Vi skal selvsagt ha respekt for eldre, men egenlig dreier det seg om å ha respekt for hverandre - uavhengig av alder.
Vi mangler arbeidskraft og vi har nå en gyllen mulighet til å gi bedre plass for eldre arbeidstakere. Mange eldre ønsker mer fleksible løsninger, men samtidig viser all erfaring at eldre arbeidstakere virkelig er til å stole på. Og forskning viser at eldre arbeidstakere i gjennomsnitt er like produktive som unge, selv om det varierer fra yrke til yrke.
De fleste eldre har det bra i dag. Den materielle nøden er borte, men ensomhet og isolasjon er et problem for en del eldre. For når du er kommet dit at jobben ikke lenger fyller dagen, oppstår det et «tomrom» eller et vakuum. Å ha noe å gå til er viktig i hverdagen. «Du er fattig den dagen ingen spør etter deg», sa min mor til meg. Det er kloke ord.
Vi må bli flinkere til å blande folk fra forskjellige generasjoner og aldersgrupper. Det gjelder i arbeidslivet, men også på andre arenaer hvor vi møtes, som for eksempel innen idrett og kultur. Vi har for få naturlige møteplasser på tvers av aldersgrupper og generasjoner! Vi trenger hverandre.
Tiden er inne for å justere vårt syn på eldre. Vi må slutte å se på eldre som stakkarslige personer som ikke orker mer, og som usikkert leter etter kamferdropsene i nattbordsskuffen! For de menneskene må du lete lenger etter i dag!
Vi ønsker et samfunn hvor det er plass til alle. De som ikke greier seg selv, skal selvsagt få hjelp og omsorg fra fellesskapet.
Av stortingsrepresentant Eirin Faldet, Arbeiderpartiet