Leserinnlegg 9. juni 2007

Nytenking - det e fali det!

Å foreslå en nedleggelse av skole og få noen til å ha mer enn en tanke i hodet samtidig, - ja det er en krevende øvelse!
Selv om overskriften sier sitt, har jeg altså ikke lagt ned Ljørdalen skole med øyeblikkelig virkning! Derimot forsøker jeg å få fokus på helheten, og da fortoner det seg håpløst fra mitt ståsted at man virkelig tror at fremtida består i å klatte på noen høler i vegen og reparere noen vinduer og tak. Jeg er klar over at bygningene på skolen i Ljørdalen fra 50-tallet er en skole for hundre elever og ikke for en fjerdepart av dette antallet. Skolen er derfor helt håpløs å drifte med mindre man gjør noe på kort og lang sikt. Dersom en hele tida verner skolene, blir presset på større renoveringer voksende dag for dag og til slutt bare må man.
Og, det var kanskje i et slikt bilde når man har brukt eventuelt 4 millioner til opprustning, og man da skjønner at dette ikke går lengre, at jeg ønsket å se på saken med andre øyne. Ja da har man liksom «kastet pengene ut av vinduet» til inga nytte.
At foreldre i Ljørdalen slår ring om skolen og opplever meg som trussel, må jeg jo akseptere, en person som gløder for sitt er jo gull verd for slike lokale interesser. Kanskje ville jeg også gjort det i en lignende situasjon? Men som satt til å mene noe på et politisk plan, er det viktig for meg å tenke langsiktig og helhetlig. Først og fremst tror jeg at vi må erkjenne at kvalitet er viktig og at kvalitetskrav vil kreve nye store investeringer i skolene våre, både bygningsmessig, nytt inventar tilpasset den digitale skolen og ikke minst kostnader ved oppgradering av lærerne.
Heller ikke Senterpartiets ordførerkandidat setter særlig pris på utspillet og det var jo ingen overraskelse! De gikk jo ut og vernet skolen i en uttalelse og slakter derved selvsagt mine tanker! Vel, kanskje er det slik at det er ille for noen om en har et annet syn, men da blir det jo svært kjedelig i politikken! For meg er politikk en måte å fremme mine synspunkter på forankret i et parti, og å skape en ny debatt som kan bevege folks tankerekker mot noe nytt.
Erkjennelsen av at Høyre har vært et minoritetsparti og at representanter for partiet har stemt for både tidligere låneopptak og annet, er helt sikkert et resultat av disse dyktige politikeres oppriktige mening om å bidra til et bra resultat.
Derimot kan det ikke være slik at jeg må være fastlåst til en tidligere politikk og slik ikke har lov til å ha egne meninger! Det jeg har fremført i debatten den siste uka vedrørende skole og vei står jeg for. Med Høyres filosofi om et krav til betydelig kvalitetsøkning i skolens læringsarenaer, mener jeg at flere av småskolene innen kort tid vil stå i veien for en slik kvalitetsøkning og i beste fall forsinke en kvalitetsprosess ved at de samlede midler må strøs ut på alle skolene! Dette er min overbevisning og om noen er uenige i dette, - ja så har de selvsagt rett til å være uenig. Min rett er å kunne påpeke hva en nølende holdning til skolen medfører og hvilke muligheter en kunne hatt dersom en trakk inn andre alternativer.

Tore Karlsen Starberg
Ordførerkandidat Trysil Høyre.

Ap og SV danner Tolga-regjering

Ap og SV i Tolga ønsker å danne ei regjering etter høstens kommunevalg så sant de oppnår flertall. Statsrådene er allerede utpekt og presentert. 16 i tallet, ifølge lokalavisene.
Men for å få en statsrådspost tas det forbehold om at man kommer inn i kommunestyret, slik jeg forstår det.
Idag er det 15 representanter i kommunestyret, og så vidt jeg vet skal det ved høstens valg også velges 15 representanter.
Det kan synes å være behov for å ønske de to partier lykke til med valget!
Lars Buttingsrud

Klimapolitikk og EU-medlemsskap

Europabevegelsen tror klimasaken gjør oss nordmenn mer positive til EU. Fersk meningsmåling viser at Ja-siden har gått fram 3% fra april. Klimasaken har gjort oss mer EU-positive. (Undersøkelse gjort av Norstat for NRK).
Dette synes å vise at jo mer politikerne hauser opp klimasaken, jo flere velgere vil ha oss inn i EU. Det er ikke noe rart at gamle EU-tilhengere plutselig er blitt ivrige klimapolitikere.

Bernhard Høiberget

Klima på alvor

I den norske klimadebatten er det forunderlig lite snakk om Norge som oljeprodusent. Dersom vi på alvor vil gjøre noe for klimaet, bør vi begrense produksjonen av olje og gass. Mindre produksjon av fossil energi betyr mindre klimagassutslipp. Redusert produksjon betyr også høyere pris, som vil gjøre alternativ energi mer attraktiv. Det kan dessuten være gunstig å bruke verdens fossile kilder over et lengre tidsrom enn det vi gjør nå. Ved å avgrense bruken av fossil energi til et nivå som er forsvarlig for klimaet, vil vi samtidig gi kommende generasjoner en større andel av vårt svarte gull.
Våre politikere har nå innsett at det er stemmer å sanke på en aktiv klimapolitikk og overbyr hverandre om prosentvise reduksjoner. Regjeringen lover reduksjoner, kraftige reduksjoner som skal oppnås en gang i framtiden hvor de neppe styrer lenger. Like aktive er regjeringen i å finne nye oljefelt som vil gi oss en videre økonomisk vekst og som vil forsyne atmosfæren med klimagasser. Det er betimelig å stille spørsmålet: er vi overhodet villig til å gjøre noe med klimaet dersom det går ut over vår økonomiske vekst?
Produksjonsbegrensninger synes utopisk med Stoltenberg ved roret.
Og dersom vi stadig skal pumpe olje og gass for harde livet, er det ikke da rett og rimelig at vi gjør opp for oss ved å iverksette klimatiltak som reduserer utslipp tilsvarende det vår produksjon medfører? Gjerne i fattige land.
Som det rike landet vi er, har vi muligheter til å vise ansvar og gå lengre enn det internasjonale avtaler forplikter oss til. Det bør vi gjøre.

Øivind Løtveit, Framtiden i våre hender

Islamsk herredømme over det kristne Libanon

De kampene som idag raser mellom den libanesiske hæren, og den islamske gruppen Fatha-Al-Islam som har sin base og krigsbastion i flyktningeleiren Nahr-Al-Bared, er bare en fortsettelse av den terrorismekrig mellom alle slags ismalitiske grupper som har slåss om det islamske herredømmet over det kristne Libanon helt fra 1970 inntil idag.
Libanon har helt siden år 500 e. Kr. hatt en kristen befolkning. Og dette også i 1923 da Libanon ble et fransk mandatområde. Og dette også i 1946 da Libanon ble en selvstendig republikk. Det kristne flertall gjorde at Libanon fikk kristne presidenter (Gemayelene). Under det kristne styret blomstret Beirut opp til å bli kalt Midt-Østens Paris både økonomisk og kulturelt.
Først i 1970 da Arafat/PLO slo seg ned i Libanon med sin terroristbase, ble det slutt på den kristne blomstringen. Arafat/PLO terririserte den libanesiske befolkning, især de kristne, og tok til seg så stor makt at de ble en stat i staten som de også hadde gjort i Jordan under Kong Hussein, som måtte kaste dem ut med sine beduinsoldater. Fra sin base i Libanon fortsatte de også sine terroristangrep mot Israel med raketter. Arafat/PLOs terrorisme-kriger i Jordan og i Libanon og i Israel kostet tilsammen 150 tusen menneskeliv. De truet også den libanesiske regerings selvstendighet. Og i 1982 ble den kristne libanesiske president Basjir Gemayel myrdet. Og i 1975 ble det borgerkrig mellom Arafat/PLO og de kristne falangisoldater.
Syria sendte da over 30 tusen soldater inn i Libanon for å hindre Arafat/PLO å ta makten, fordi Syria selv ville ha makten i Libanon, og for å hindre Israel å gripe inn. Syria ønsker å innlemme Libanon i et Syrisk stor-rike hvor Israel også ønskes innlemmet. Med den Syria-støttede Hisbollah i Libanon tar Syria sikte på skal hjelpe til med å få dannet et stor-Syria som en ren ismalitisk stat. Det kristne Libanon og det jødiske Israel skal komme under islamitisk herredømme. Hvor er fordømmelsen fra FN, og fra den norske regjering? Blir muslimene favorisert?

Sverre Klausen

Åpent brev til ordfører Norderhaug

Vil først få takke Herr ordføreren for hans informative svar.. Men jeg mener å huske Herr ordfører at det var et par spørsmål til på dagsordenen i mine innlegg. I tilfelle de er glemt, minner jeg kort om dem: 1. Hvor lenge har dere tenkt å tillate at Skistar får legge føringer for arealpolitikken i kommunen.
Dette skjer i dag. Eller tar jeg feil igjen?
2. Hvordan forsvarer dere innføring av eiendomsskatten?
Kan dere love at grendene i Trysil vil få noen fordeler av denne? Og jeg stiller to til med det samme: 3. Jeg nevnte miljøgata sist. Nå blir denne gravd opp. Hvorfor ble ikke dette arbeidet gjort før miljøgata ble lukket igjen første gang? Det forekommer meg at man fikk tilbud om dette, men takket nei? Eller tar jeg enda en gang feil? Og sist men ikke minst: Kan Herr ordføreren med handa på hjertet se meg rett inn i øynene og si at forvaltningslov og prinsippet om likhet for loven har blitt overholdt i kommunens revisjon av ny arealdel? Jeg bare spør, jeg anklager ingen. Vi har rett til å få vite.
Bjørn Agnar Thobru

Publisert lørdag 09. juni 2007 kl. 00:00.
Sist oppdatert lørdag 09. juni 2007 kl. 00:00.