Politikk i strid med FNs menneskerettskonvensjon

På side 2
Kristian N. Kvikstad
medlem FNR

I programmet "Tabloid" på TV 2 tirsdag den 18. september handlet det om sauebonden Tore Harald Christensen fra Åsnes som fikk drept 31 av 42 sauer av ulv. Denne haugen med massakrerte sauekadaver ble vist fram på fjernsynet, uten at en fikk inntrykk av at
dette gjorde inntrykk på hverken Rasmus Hansson fra WWF eller statssekretær Henriette Westihn fra Miløverndepartementet (MD), som deltok i programmet sammen med generalsekretæren i bonde - og småbrukerlaget, John Petter Løvstad og stortingsrepresentant fra Høyre, Gunnar Gundersen.

Av programlederen ble Hansson spurt om sauebonden må tåle at sauen hans rives i filler av ulv. På sin vanlige arrogante, hånflirende og følelsesløse holdning overfor folk som blir rammet av slike tragedier, mente Hansson at det måtte han tåle. Og den samme leksa om at vi har bare en bitte liten stamme ulver her i landet, og at det går med 100 000 sauer av andre årsaker enn ulv er det samme omkvedet hver gang han deltar i slike debattprogrammer. Og som vanlig omgåes han sannhetene på en meget lettsindig måte. På spørsmål om hvor mange ulver vi burde ha her i landet svarte han et sted mellom 100 og 150, og spredd over hele landet.
Dette sier litt om hans forakt og manglende forståelse for de enorme problemene ulven og andre store rovdyr skaper, ikke bare for jordbruket, men også for forskjellige fritidsaktiviteter i vår vakre natur.

Eksemplet i Åsnes viser med tydlighet at alle tiltak fra de ansvarlige myndigheters side, som for eksempel opprettelsen av rovdyrsoner, inngjerding av blant annet innmark og alle andre idiotiske forslag om tiltak, ikke hjelper. Hverken store vassdrag, som Glomma eller andre hindringer stopper ulven i sin jakt på mat. John Petter Løvstad mente at miljøpartiet SV burde være opptatt av at vi i store deler av landet ikke kan produsere mat på den mest miljøvennlige måten, nemlig beiting i utmark, på grunn av rovdyrene. Til dette svarte Henriette Westrihn at SV var mest opptatt av å opprettholde våre internasjonale forpliktelser. Hun mener tydeligvis at det er viktigere enn å dyrke miljøvennlig mat i Norge.

Jeg vil også slutte meg til Løvstads antydning om hva som ville skjedd hvis man etablerte faste ulvestammer i Groruddalen og på Frogner. Jeg håper også at Gunnar Gundersen fra Høyre nå påvirker sin stortingsgruppe i kampen mot dette alvorlige bruddet på menneskerettighetene.

Den 16. februar 2001 slo Oslo namsrett fast at Norge i henhold til Bernkonvensjonen ikke er forpliktet til å opprettholde en egen ulvebestand i Norge.
Det står også i FN's menneskerettskonvensjon at når rovdyrene blir en trussel mot utøvere av tradisjonelle næringer, er det et brudd på menneskerettighetene. Konvensjonen ble i 1999 stadfestet i norsk lovverk i den såkalte Menneskerettsloven og er dermed gjeldende for Norge.

Rovviltets herjinger med folk og fe er i strid med ILO-konvensjonen og i strid med FNs konvensjon for kulturelt mangfold. Begge konvensjonene slår fast urbefolkningens og lokalbefolkningens rett til bevaring av egen kultur og næringer.

Til tross for hva disse internasjonale konvensjonene har slått fast, sitter altså disse representantene fra henholdsvis WWF og MD og hevder internasjonale forpliktelser som ikke eksisterer.
I stedet for å sette i gang rettsapparatet for å straffe dem som skyter rovdyr i nødverge, må det snart være på tide å straffe dem som er ansvarlige for dette bruddet på norsk lov og FNs menneskerettskonvensjon.