Skoleutvalg – utøvende eller rådgivende?

På side 2
Alf Grosvold
politisk nestleder i Hedmark Senterungdom
Torbjørn H. Kornstad
leder i Hedmark Senterungdom

De siste dagene har det foregått en liten debatt om hvordan skoleutvalgene på de videregående skolene skal fungere, blant annet hvorvidt de skal ha utøvende makt eller bare være rådgivende. Ungdommens Fylkesting, Elevorganisasjonen og Fremskrittspartiets Ungdom (en litt uvanlig allianse) går i spissen for at skoleutvalgene skal fortsette å ha utøvende makt. Hedmark Senterungdom stiller seg noe kritiske til dette, noe vi vil underbygge i denne kronikken.
Med dagens system er skoleutvalget skolens øverste organ, men sammensetningen er i dag lovstridig siden det er tre arbeidstakere, men bare to fra ledelsen og to elever. Noe må dermed gjøres. Forslaget som foreligger fra fylkeskommunen er å gjøre skoleutvalget om til et rådgivende organ for rektor, altså foreslås det at skoleutvalget skal miste sin utøvende makt.

Med dagens system kan rektor anke avgjørelser som blir tatt i skoleutvalget hvis han er uenig, og da tas saken opp i fylket. For elever er dette både positivt og negativt. Det er negativt siden de mister påvirkningskraft i et utvalg med utøvende makt, men det er positivt siden de i slike tilfeller slipper eventuelt strafferettslig ansvar. I skoleutvalget kan budsjett-, ansettelses- og avsettelsessaker tas opp, og hvis noe av det går galt blir de som sitter i utvalget, inkludert elevene, strafferettslig ansvarlige. Noen skoler velger i dag å opprette egne ansettelsesutvalg, som da også tar opp avsettelsessaker siden dette skal tas opp av samme instans. Dette er for å skjerme elevene, siden det er mange saker som elevene egentlig ikke har noe med og ikke trenger å vite om. Imidlertid vil skoleutvalget med en slik løsning fortsatt ha ansvaret for budsjettsaker, der jo strafferettslig ansvar fort kan bli et begrep med betydning.

Hedmark Senterungdom støtter altså at skoleutvalget blir gjort om til et rådgivende organ for rektor, siden skolemiljøutvalget egentlig er like viktig for elever. Samtidig er det viktig at elevene sin stemme blir hørt, men de har fortsatt møte med ledelsen hver/annenhver uke. Det, sammen med at det både er skolemiljøutvalg og elevråd på alle skoler, gjør at vi mener elevene likevel blir hørt. De fleste rektorer hører jo på elevene sine, og her er kanskje nettopp et punkt vi bør trå varsomt på. Debatten som har pågått i det siste har nemlig vist at det er veldig fort gjort å «demonisere» rektorene. De er jo tross alt bare mennesker som prøver å styre en skole på best mulig måte, mens de prøver å ta hensyn til alle parter.

I Skoleutvalget er jo heller ikke elevene garantert å få gjennom viljen sin, siden de trenger flertall for å få til det. I tillegg, hvis flertallet er imot rektor, kan som sagt denne anke til fylket. Så mye må stemme for at elevene kan påvirke beslutningene direkte selv med skoleutvalg.

Hvis man gjør skoleutvalget til et rådgivende organ slipper man også at personer som ikke har kunnskap nok til å ha en godt forankra mening om saken er med på å direkte avgjøre utfallet. Viktige avgjørelser som kan ha innvirkning på elevers og ansattes hverdag bør jo tas av kompetente personer som har tid og mulighet til å sette seg grundig inn i og skaffe seg nok kunnskap om den enkelte saken.

Det er mye snakk om elevdemokrati, og det er bra at elevene stadig får større muligheter til å bestemme hvordan skolehverdagen deres ser ut. Men Hedmark Senterungdom mener samtidig at det et sted må gå en grense. Det er jo tross alt personer som er utdanna til nettopp dette som sitter i ledelsen på den enkelte skolen. Det gjelder å finne den rette balansen mellom elevdemokrati og skjerming av elever fra noen av de mer vanskelige sakene som de verken har kunnskap til eller forutsetninger for å bestemme utfallet av. Det er ikke gøy å som engasjert elev havne midt oppi en bitter rettskonflikt om hvorvidt en avsettelse var riktig eller ikke. Og akkurat denne typen sak har vi jo nylig vært vitne til.
Vi mener dermed at denne balansen overholdes ganske fint med en ordning der skoleutvalga gjøres om til rådgivende utvalg, samtidig som de fortsatt skal ha stor påvirkningskraft i styringa av skolen. Det er blant annet viktig at varsling fra elever som tas opp i skoleutvalget bringes videre og tas på alvor. Men med dagens ordninger med dyktige skolemiljøutvalg og elevråd mener vi at disse mulighetene er godt til stede.

Hedmark Senterungdom håper at disse synspunktene tas med i den videre debatten om hvordan elevdemokratiet skal fungere i Hedmark. I en god debatt må begge sider av en sak være representert, og vi håper nå ved at vi tilkjennegir vårt syn at vi skaper en god debatt om saken. Så får framtida vise hva som skjer med skoleutvalga.