Ulven tok Milla

- Noe må gjøres snart. Vi ser at myndighetene ikke akter å ta affære. Da er det snart ingen annen utveg enn at vi gjør det selv, sier harme jegere i Grue etter gårsdagens hendelse ved Steineidet halvannen mils veg fra Namnå østover langs Rotnavegen. Det var hunden til Ragnar Nymoen på Namnå som ble tatt.

Markerer revir

- At det ikke er spist av hunden, tyder på at ulven har markert revir. Noe som igjen tyder på at det er flere ulver i dette området, sier Jan Søgård.
For noen få uker siden møtte han selv med sin hund ulven på virkelig nært hold. Da var ulven så nærgående at Søgård rett og slett måtte sparke den unna både hunden og seg selv.
- Det er sett ulv ved andre anledninger i samme område. Det bør ikke herske tvil om at den holder til her, sier han.
- Dette er for jævlig. Vi har holdt oss unna dette terrenget en stund nettopp fordi det har skjedd en del i det siste. Nå bestemte vi oss for å prøve igjen. Og så ender det slik. Det er rett og slett for jævlig, sier hundeeier Ragnar Nymoen.

Ble tyst

Det var litt over klokka 11.00 i går formiddag at hunden ble sluppet i dette området og ganske raskt fikk los.
- Det gikk ikke så lenge før det ble helt tyst. Da hadde jeg en mistanke om at det hadde skjedd noe. For Milla pleier å gi lyd ifra seg. Nå var det ikke en eneste låt å høre. Derfor satte jeg i gang peiling, forteller Ragnar Nymoen.
Ved 14-tida kom han så gående langs Rotnavegen og fant hunden død i vegkanten. Rundt 30 meter unna var det tydelige spor etter hard kamp. Tarmer var slitt ut. Ulven hadde så dratt hunden med seg dit jegerne fant den.
- Det er ikke tvil om at det er ulv som har vært ute her. Spor og framgangsmåte er typisk. Nei, nå nytter det snart ikke å gå til skogs med hund. Du vet ikke om det er siste gang du klapper den når du slipper den, sier Jan Søgård.
For Nymoen ble det nettopp det i går. Hunden var forsikret, og noen kroner blir det å få i erstatning.
- Det er veldig mager trøst. Et hundeliv kan ikke erstattes med kroner. Dette er vondt, sier Nymoen.

Sterk harme

Det samlet seg etter hvert en god del jegere på stedet hunden ble funnet. Stemningen var ganske amper, og det hersker i jegerkretser nå sterk harme over det man karakteriserer som myndighetenes likegladhet og mangel på vilje til innse rovdyrproblemene.
- Ja, det er egentlig bare tull av oss å tro at myndighetene vil gjøre noe. Vi må gjøre det selv, sier jegerne.