Veum litt light

VANNVOGNA: Trond Espen Seim er på vannvogna som Varg Veum i "Bitre Blomster".Foto: Filmweb

Knut Fjeld

Så er Gunnar Staalesens lett rufsete privatdetektiv Varg Veum omsider på bredlerretet. Filmatiseringen av den åttende boka om bergenseren med utrolig oppklarende øyeblikk mellom fyllekulene, vil neppe innfri alle forventningene fra de mange som leste boka i 2003 eller siden, eller har lånt øre til lydboka.
Det skulle egentlig bare mangle. Veum er ingen hvem som helst i norsk krim, og det er modig av Ulrik Imtiaz "Izzat" Rolfsen å ta rennafart for å overføre ikonet fra hans trygge hjemmebane romanen til kinosalen.
Der leserens fantasi legges igjen i døra, og det som teller er hvordan personen og historien fungerer på lerretet – også i forhold til forventningene.
Bare så det er slått fast: "Varg Veum – Bitre blomster" er ingen dårlig krimfilm. Tempoet er høyt, intrigen (for dem som ikke kan den) er ikke umiddelbart lett å knekke, og miljøskildringen er profesjonell. Bergen i regn er det også mye av, fra helikopter og gatenivå. Historien tåler dessuten godt å bli plassert inn i nåtiden.
En jentunge er forsvunnet, en mann begår selvmord eller er kanskje myrdet, og bare Veum ser koplingen – til noe som omfatter kynisk gift handel og internasjonal terrorisme.
Mye står og faller med Trond Espen Seim, som fikk gjennombrudd som den svake politimannen Sverre i "Svarte penger, hvite løgner" i 2004. Han har ikke bergensdialekt, og drikker ikke akevitt. Det gjorde i all rettferdighet ikke Veum i boka heller; han hadde nyinnoperert antabus under huden.
Skjeggete og uflidd er film-Veum likevel, skifter T-trøye på fortauet etter å ha sovet i bilen, og hundses som vanlig av døgngretne politietterforsker Hamre, perfekt framstilt av ringrev Bjørn Floberg, mens Endre Hellestveit er usynlig som hans ufordragelige assistent Isachsen.
Mye må utelates når en over 300 siders bok skal bli til halvannen times film. Som vil fungere best for dem som ikke har lest den. Dertil blir det litt for mye "Frøken Detektiv" og litt for lite bakrus.
Dessuten er lyden mer rufsete enn detektiven.