Den sjuende far i huset

SJUENDE FAR: «Den sjuende far i huset» foreviget gjennom Helge Ness sin mesterlig strek. $BYLINE_ON$Illustrasjon: Helge Ness$BYLINE_OFF$

Nå senker julefreden seg over landet. Med denne kjente og kjære historien, først funnet av Peter Christen Asbjørnsen i Tynset sommeren 1851, ønsker vi alle våre lesere en god og fredelig jul.

Det var en gang en mann som var ute og ferdes. Så kom han langt om lenge til en stor og vakker gard. Det var en herregard så gild at den gjerne kunne ha vært et lite slott.
Her skal det bli godt å få kvile ut, sa han ved seg sjøl da han kom innafor grinda.
Tett ved stod en mann med grått hår og skjegg og hogg ved.
God kveld far!, sa ferdesmannen, kan jeg få lånt hus i natt?"
Jeg er ikke far i huset, sa gamlingen, gå inn i kjøkkenet og snakk til far min!
Ferdesmannen gikk inn i kjøkkenet. Der traff han en mann, som var enda eldre, og han lå på kne foran skorsteinen og blåste på varmen.
God kveld, far! Får jeg låne hus i natt? sa ferdesmannen.
Jeg er ikke far i huset, sa den gamle, men gå inn og snakk med far min, han sitter ved bordet i stua.
Så gikk ferdesmannen inn i stua og snakka til han som satt ved bordet. Han var enda mye eldre enn begge de andre to, og han satt og hakka tenner, rista og skalv og leste i ei stor bok, nesten som et lite barn.
God kveld, far! Vil du låne meg hus i natt? sa mannen.
Jeg er ikke far i huset, men snakk med far min, han sitter i benken, sa mannen som satt ved bordet og hakka tenner og rista og skalv. Så gikk ferdesmannen til den som satt i benken, og han holdt på å skulle få seg ei pipe tobakk, men han var så sammenkrøpet og rista slik på hendene at han nesten ikke kunne holde på pipa.
God kveld, far! sa ferdesmannen igjen, kan jeg få lånt hus i natt?
Jeg er ikke far i huset, svarte den gamle, sammenkrøpne kallen, men snakk til far min, som ligger i senga!
Ferdesmannen gikk til senga, og der lå en gammel, gammel kall som det ikke var noe anna levende å se på enn de store øynene.
God kveld, far! Kan jeg få lånt hus i natt? sa ferdesmannen.
Jeg er ikke far i huset, men snakk til far min som ligger i vogga, sa kallen med de store øynene.
Ja, ferdesmannen gikk til vogga. Der lå en eldgammel kall så sammenkrøpet at han ikke var større enn et spedbarn. Og han kunne ikke skjønne at det var liv på anna enn at det låt i halsen på han iblant.
God kveld, far! Kan jeg få lånt hus i natt? sa mannen.
Det varte lenge før han fikk svar, og enda lenger før kallen ble ferdig med det. Han sa han som de andre at han ikke var far i huset.
Men snakk med far min. Han henger i hornet på veggen!
Ferdesmannen glante oppover veggene, og til sist fikk han øye på hornet også. Men da han så etter han som hang i det, var han ikke annerledes enn et fal som ligna et menneskeansikt. Da ble han så fælen at han skrek høyt;
God kveld far! Vil du låne meg hus i natt?
Det pep oppe i hornet som en liten talgtitt, og det var ikke mer enn som så at han kunne skjønne det skulle være det samme som;
Ja, barnet mitt!
Og nå kom det inn et bord som var dekka med de kosteligste retter, og med øl og med brennevin. Og da han hadde spist og drukket, kom det inn ei god seng med reinskalvsfeller, og ferdesmannen var nokså glad fordi han endelig hadde truffet den rette fra i huset.
God jul!