– Ingen forskning på virkningen av skolenedlegging

IKKE FOR SMÅTT: Thomas Nordahl er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark. Han mener at små skoler kan virke uheldig på læringsmiljøet. $BYLINE_ON$Foto: Nils Henning Vespestad$BYLINE_OFF$

– Når skoler legges ned betyr det ikke at bygda dør. Da er den allerede død, sier Thomas Nordahl, professor i pedagogikk.

Cathrine Møystad

Nordahl henviser til dansk forskning når han sier dette. For i Norge finnes det lite forskning på hva som skjer med elevene ved de små skolene når de blir slått sammen til større skoler.

I går skrev Østlendingen at 16 grunnskoler i Hedmark er lagt ned de siste fire årene. Flere av disse er små grendeskoler som er blitt slått sammen til storskoler.

– Det vi vet er at det kan være både ulemper og fordeler ved en liten skole. En liten skole gir et mindre læringsmiljø. En større elevgruppe gir mer variasjon og flere venner. Å ha venner er ekstremt viktig for barn, og for å lære. I et lite miljø blir man så avhengig av om det er status å ha ønske om å lære og jobbe, sier Thomas Nordahl.

Ressurskrevende

Han fortsetter med læreren:

– Når det er få lærere på en skole blir det et større problem å kunne dekke alle fag. For en lærer er ikke like god i alle fag. En lærer trenger også flere å kunne samarbeide med og utvikle sin kompetanse med flere. Men det er én fordel med de små skolene, sier Nordahl.

– Og det er?

– Det er høy lærertetthet ved de små skolene. Det er bra. Men så er det veldig ressurskrevende. En elev på en liten skole koster to til tre ganger så mye som en elev på en større skole med to-parallell.

– Da må læringsutbytte bli høyt også?

– Det er det som ikke skjer. Resultatene blir ikke høyere. Og det tyder på utfordringer for en kommune, sier Nordahl.

Ingen forskning

– Elever ved Ljørdalen skole vil få en time i buss hver vei når de må bytte skole. To timers bussreise hver dag for en seksåring, det kan da ikke være godt læringsmiljø?

– Det er en politisk beslutning som må tas. Og den er ikke enkel. Fordi det finnes ingen systematisk forskning av hvilke konsekvenser det får når skoler nedlegges og blir sammenslått. Er det noen som lengter tilbake? Eller trives ungene på større skoler? sier Thomas Nordahl.

Svakhetstegn ved bygda

Han forteller at han får ofte telefoner fra fortvilte foreldre som helst vil ha ungene på større skoler, men som møter sterk motstand fra bygda.

– Når argumentasjonen blir slik at skolen er lik bygda, så er det et svakhetstegn. Dansk forskning viser at en skolenedleggelse fører ikke til at bygda dør. Det er en konsekvens av at bygda er død.

– Dansk forskning sier også at det må være minst 100 elever på en skole. Hva mener du?

– Nei, det er en helt umulig grense i norsk sammenheng, sier Thomas Nordahl, og dementerer dermed fylkesordfører Arnfinn Nergårds uttalelse i gårsdagens avis om at han skal også ha gitt en grense på 100 elever.