United og City i gatekamp

Fotball er mer enn gjennombruddshissighet og langpasninger. For en stakkars fjellorangutang, som rammes av akutt gåsehud hver gang noen nevner 90-tallet og landslaget i samme åndedrag, kan det av og til være lett å glemme nettopp det.

Akrobatisk

Revitaliseringen av FIFA Street-serien bringer lærkula tilbake til lekeplassen, og gjør nok et forsøk på å fange publikums gunst med en akrobatisk tilnærming til hele verdens favorittsport.

Les også: Realistisk og kjempebra FIFA 12

Les også: Sniktitt Tiger Woods PGA Tour 13

Les også: Mario Party tilbake igjen

Denne gangen har man imidlertid fått med seg folk som har erfaring fra EA Sports ordinære FIFA-utgivelser og tatt utgangspunkt i samme spillmotor. Resultatet er en mer autentisk tilnærming, og den visker ut den karikaturlignende og useriøse presentasjonen forgjengerne etter hvert viklet seg inn i.

Lek er likevel nøkkelordet, og ingen skal være i tvil om at det er teknisk begavet moro som spiller hovedrollen også denne gangen.

Individualister

Triksekonger troner høyest her, enten det er futsal eller mer uhøytidelige og regelløse kamper som står på programmet. Dette understrekes ikke minst av Panna-modusen. I den blir hvert mål du scorer mer verdt, alt ettersom hvor mange, og hvor kule triks du byr på, før du til slutt smeller ballen i buret.

Fokuset på enkeltspillerens nærmest magiske ballkontroll ødelegger imidlertid en god del for samspillet og lagfølelsen. Dette er uproblematisk så lenge man spiller alene, for det finnes det ingen medspillere som kan revne i et intenst klimaks av glødende hat. Verre blir det når man beveger seg over til spillets mer sosiale arena.

Vi husker vel alle han som alltid skulle drible seg til fant, fremfor å sende en simpel pasning videre til en latterlig mye bedre plassert medspiller. Hver eneste skolegård har bestandig hatt minst ett eksemplar av arten, og de vet å ta mye plass. Egoet verdsettes skyhøyt i FIFA Street.

Derfor er det nærmest et kriterium at man har hele kontrollen selv, dersom målet for spilløkten ikke er å ergre seg grønn over mislykkede soloraid fra «Torresboy_97» og hans likesinnede.

På hel volley

Det er lett å sette seg på bakbeina — med Drillo-isen frådende i munnviken — og debattere seg grønn over hvor lite effektiv den fotballen som serveres her egentlig er. Likevel må jeg innrømme at det er urovekkende morsomt å trikse i stykker motstanderen før man plasserer ballen i mål på hel volley. Det er noe befriende og lettbeint med hele sulamitten.

Karrieredelen er spillets sterkeste kort, og burde stå som pensum for utviklere av lignende moduser i alle sportsspill fremover. Så får det heller være at de offisielle klubbene ikke er tilgjengelige på nett. Fokuset på egenproduserte lag gjør dette valget fullt forståelig, selv om man føler seg en smule lurt i starten.

FIFA Street er en fin og nødvendig omstart for en serie som etter hvert havnet ute i den uinteressante periferien. Borte er alt det unødvendige spetakkelet, og tilbake står en mer realistisk, men likevel leken og uhøytidelig gatefotballopplevelse med god variasjon. Fysikken og den kunstige intelligensen går til tider litt over stokk og stein, men grunnproduktet er godt, og gir håp om enda mer moro i ballbingen i årene som kommer.

Les hele denne anmeldelsen på Gamer.no