HALM: Hus bygd av bygg.

Kjøp bilde

Bygger hus av halm

Vi har møtt byggherrene som bygger sitt hus av bygg – og som mener at alle andre burde gjøre det samme.

Se andre boligsaker

HALMHUS: Lars Erik Nordland og Evelyne Anderson er arkitekter og byggherrer for sitt eget halmhus.

Kjøp bilde

MILJØVENNLIG ISOLASJON: Halmen som ligger som isolasjonsmateriale i veggen, er et restprodukt etter korndyrking.

Kjøp bilde

HUSETS HJERTE: Sylinderen (t.v.) som står midt i huset, inneholder alle funksjoner knyttet til vann og ild. Den strekker seg fra kjelleren og opp til takterrassen. Den uferdige innerveggen er isolert med hamp. (Foto: Chris Erlbeck)

Kjøp bilde

HAMP: Innerveggene og etasjeskillene er isolert med hamp

Kjøp bilde

HUS I HAGEN: Hyggelig lite hagebrukshus i halmballkonstruksjon, Maridalen i Oslo. (Foto: Norsk Jord-og halmbyggerforening)

Kjøp bilde

ANNEKS: Arkitekt Finn Østmos halmbygde anneks på Nesodden i Akershus. (Foto: Norsk Jord- og halmbyggerforening)

Kjøp bilde

– Vi har funnet ut at bygg er best. Havre blir for løst, og hvete for grovt, smiler arkitekt Lars Erik Nordland. Sammen med sin arkitektkone Evelyne Anderson er han i ferd med å sette opp sitt selvtegnede halmhus på Ljan i Oslo.

De to innovative byggherrene mener at andre husbyggere absolutt burde gjøre som dem – men forstår godt at folk stoppes av kunnskapsmangel.

Selv Byggforsk – Norges største forskningsinstitutt innenfor husbygging – mangler kompetanse på alternative, bærekraftige byggemetoder.

– Foreløpig krever halmbygging mye interesse og eget initiativ fra byggherren. Man kan jo for eksempel ikke handle halmen på Maxbo, men må bestille den hos en lokal bonde, sier Nordland.

Halm er som kjent restmaterialet etter at bonden har høstet inn kornet. Og det er ikke tilgangen det skorter på.

Halm i massevis

– Her i landet har vi nok halm til å bygge alle nye norske boliger, sier Nordland.

– For å få halm til husbygging, presses halmen til halmballer med en gammeldags traktorpresse, i stedet for at man lager "traktoregg" av den. En slik traktorpresse finnes fortsatt på alle gårder. Hvis bonden i tillegg kan lagre halmen en god stund på låven, blir den tørr og fin og ypperlig til husbygging, sier Nordland.

Der andre bruker Glava og pottetett plast i ytterveggen, bruker altså Nordland og Andersson halm – og ingen plast – sammen med den bærende trekonstruksjonen.

Isolert med hamp

Utsiden pusser de med kalkpuss, innsiden med leirpuss. Kalkpussen behandles deretter med en maling som kalles purkrystallitt.

Denne malingen inngår en kjemisk forbindelse med pussen, og skal kunne stå i minst hundre år uten noe som helst vedlikehold – jamfør gamle hus behandlet på samme måte.

Resultatet er at hele veggen puster, og man får et sunt inneklima.

– Vanlig glassull-isolasjon tåler ikke vann, krever derfor plastdekke, og gir et hus som er avhengig av kostbare, avanserte utluftingssystemer. Huset er heller ikke nedbrytbart når den tid kommer. Hvis vi hadde fått i gang en ordentlig diskusjon i Norge om hva man egentlig burde stille som krav til en yttervegg, ville det være over og ut for dagens byggemetode, mener Nordland.

Innerveggene og etasjeskillene er isolert med hamp i stedet for halm, fordi hamp kan leveres i smalere stykker egnet til lavere dimensjonering.

Moderne uttrykk

Halmhus bygges ofte opp med den bærende trekonstruksjonen på innsiden, og halmballene utenpå – slik at man får synlige stolper på innsiden. Videre er det vanlig å lage vinduene som åpninger i halmen. Mange halmhus er i én etasje.

Nordland og Andersons hus er bygd opp litt annerledes, blant annet fordi de ikke ønsker treverk som stikker fram på innsiden.

– Vi har laget en bindingsverkskonstruksjon som ligger innfelt i halmveggen. Slik får vi en helt glatt innside. Vi har også valgt et formspråk som vi synes passer i samtiden. Vinduene er ikke små åpninger i halmen, men høye spalter ved hvert hjørne, som går helt opp til taket.

– Hele sørøst-veggen er glass. Utenfor denne veggen ligger det en svalgang og utvendig trapp. Huset er i to etasjer, pluss underetasje med egen leilighet og full takterrasse, forteller Nordland.

– Hvorfor har dere bygd halmhus i denne "ukoselige", funkis-aktige stilen?

– Vi er ikke enig med tradisjoanlistene som synes at ting skal se ut som de er laget i forrige århundre. Med arkitektur som formidler samtiden, viser vi at vi har tro på vår egen tid. Vi tror det er mye mer samfunnsnyttig å vise denne tilliten til samtiden, enn å flykte inn i en pre-industriell "idyll", sier Nordland.

Sylinder-kos

Kos er huset likevel ikke blottet for. Midt i boligen står det nemlig en diger sylinder av murstein. Dette er husets hjerte som byr på både gruepeis med innebygde sitteplasser i et stort "hull" i mursylinderen, og bakerovn/lukket brennkammer på den andre siden.

Et kanalsystem (kjent fra kakkelovner) kan føre varm røykgass fra brennkammeret og rundt i sylinderen og til slutt opp av pipa på kalde vinterdager.

I andre etasje, der soverom og våtrom er plassert, finnes det en dusj innfelt i sylinderen. På fiffig vis kan man skyve opp et glasstak på toppen av sylinderen, for å ta seg en dusj i plaskende regnvær – eller bare for å kikke på stjernehimmelen mens man dusjer i den vanlige dusjen.

Den store sylinderen rommer alt av ild og vann i boligen, og det kompakte materialet trekker til seg hete på varme sommerdager -og slipper varme tilbake i rommet når det er kjølig.

Brytes ned

En vakker dag om 3-400 år, når huset takker for seg, skal det hele ifølge Nordland kunne brytes ned til god jord uten problemer. Men før den tid blir det innflyttingsfest. Arkitektparet er beredt:

– Vi tok første spadetak for fire år siden. Flyttet inn i underetasjen sist vinter. Nå har vi så smått begynt å invitere til invielsesfesten neste sommer!


 
()

På forsiden nå