Fra snørrvalp til superhelt

En hettegenserkledd brande lusker inn på et London-hotellrom og grynter «åssen går’e». Nicholas Hoult må ha vokst minst en meter siden han irriterte fletta av Hugh Grant i «About a Boy» (2002).

I fjor svingte han sverd sammen med Sam Worthington og Mads Mikkelsen i «Clash of the Titans». Nå følger han opp som den unge Beast i Matthew Vaughns «X-Men»-forløper «First Class» (norgespremiere 1. juni).

– Den er satt på 60-tallet, med Cuba-krisen som bakteppe, forklarer Hoult etter å ha satt seg selv.

– Marvel-universet er selvsagt i forgrunnen. Dette er før mutantene har vist seg for verden, før de engang vet at andre enn dem selv eksisterer. Charles (James McAvoy) og Erik (Michael Fassbender) setter sammen og utvikler gruppene sine, mens Sebastian (Kevin Bacon) står for skurkegreiene.

Muskeldress

– Har du alltid vært tegneseriefan?

– Nei, ikke egentlig, men jeg sjekket mange under oppkjøringen her. Det var et av de store fortrinnene ved oppdraget. Det ble nemlig jobben min – å sitte hjemme og lese meg opp på «X-Men»-heftene.

– Og ellers løftet du jern?

– De fikk meg til å blåse meg opp litt, ja. Men jeg kunne ikke overdrive, fordi jeg måtte passe inn i muskeldressen jeg hadde tatt mål til for lengst. Det var bra jeg var i form, for inni den er det varmt og nesten umulig å bevege seg. Det ble mer en utholdenhetsprøve.

Rollemodeller

– Hvor viktig ble Grant-filmen i etableringsfasen?

– Den var uhyre viktig. Det var min første erfaring på dette nivået, i denne skalaen. Alle involverte der – Weitz-brødrene som regisserte, og Hugh – var flotte rollemodeller. Når du er elleve-tolv, har du ikke en full forståelse av alt som skjer. Det bare skjer, og du tar det på sparket. Jeg var veldig heldig som fikk være med.

– Du utmerket deg også mot Colin Firth i Tom Fords «A Single Man»?

– Det var like fantastisk. Vi gjorde oss ferdige på skarve 22 døgn. Da jeg møtte Tom, var jeg ikke obs på motebakgrunnen hans. Etter å ha konsultert Internet Movie Database, og registrert at han kun hadde spilt seg selv i «Zoolander», spurte jeg ham hvordan han havnet borti regi. Det ble nokså pinlig.

Mer kropp

– Blir du gjenkjent på gata i dag?

– Det kommer an på hvor jeg ferdes. Det hender jeg stikker meg unna. Det er bare en del av dealen, er det ikke, når du har suksess og figurerer i ting folk ser. Det kan være vanskelig i begynnelsen. Jeg jobber fortsatt med saken.

– Hva ser vi deg i neste gang?

– Jeg starter opptak med Bryan Singer til «Jack the Giant Killer» hvert øyeblikk. Det blir gøy. Etter det gjør jeg sannsynligvis «Warm Bodies», basert på en bok av Isaac Marion. Den handler om en eksistensielt utfordret zombie.

Fascinert

– Hvorfor er vi så opptatt av zombier og mutanter på lerretet?

– De er fascinerende. Vi treffer dem jo ikke ellers i livet. Det er derfor vi går på kino, for å lære om det ukjente og bli underholdt.

Hoult ler – gutteaktig – før han krummer sine karakteristiske øyenbryn.

– Ofte møter vi dem når de føler seg utafor og alene. Det tror jeg noen hver kan relatere til på et eller annet stadium.