Julekakene i boks på én dag

20 damer i alderen 30 til 60 år har inntatt Gladmatskolen i Stavanger, som arrangerer julekakebakekurs. Noen vil imponere svigermor, noen vil bake i fred for ungene, mens andre vil ha baksten unnagjort så fort som mulig. Alle vil ha med flest mulig slag hjem etter fem timers hardkjør med mel i håret og kaker i ovnen.
– Det er egentlig nesten umulig på fem timer, men på en hel dag er det overkommelig, sier baker og konditor Ellen-Christine Lendengen.

Som kursleder har hun plukket ut 14 småkaker og julesnopsorter deltakerne kan velge fra. Det er nemlig omstridt hvilke sorter som er "de sju slag".
– Vi har valgt noen tradisjonelle, noen nye og litt konfekt til kurset.

Overflodens tid

Flertallsbetegnelsen "sju slag" var tradisjonelt småkaker som ble bakt til jul.
– Tallet sju var et tegn på rikdom, og i jula skulle man vise fram det beste av hva huset kunne framby. Et hus med sju kakeslag vitnet om overflod i et ellers fattig land. Det skulle dessuten bakes i store kvanta, for det var julefestligheter helt til både 13. og 20. dag jul. I tillegg kom det fattige, julebukk og andre på døra, og man skulle gi noe til alle, sier forsker Ørnulf Hodne ved institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo.

Ingrediensene i julekakene var også viktig for å speile rikdom:
– Ingefær, nellik, kanel og kardemomme var blant de dyre krydderne. De viste at husholdet sto seg godt og ikke sparte på noe.

Inspirasjon

De sju slagene varierer fra landsdel til landsdel og fra familie til familie. Vi lar oss påvirke av generasjoner før oss, men også av nye trender. På kjøkkenet i Stavanger triller damene baileyskuler av eksklusiv marsipan fra Lübeck og dypper dem i sjokolade.
– Vi håper å inspirere litt, sier Lendengen, og får bekreftende nikk fra kursdeltakerne.

En umiskjennelig eim av revet sitronskall, ingefær og nellik fyller kjøkkenet. Brett på brett med sandnøtter, berlinerkranser, mandelstenger og havremakroner står i kø ved ovnene.

Ferdige konfektbiter fylles i små cellofanposer. Mange av kursdeltakerne skal gi bort deler av baksten i presang.

Planlegging

– Et utvalg tradisjonelle julekaker er en fin presang, spesielt til dem som er alene eller er litt eldre. Jeg gir bort kaker, avslører Ingrid Espelid Hovig, som har skrevet og bidratt til flere bøker om julekaker og julemat.
– Jeg baker bare rundt fem slag til jul nå, men på det meste bakte jeg nok ti slag hvert år, sier hun.

Hun tror en av de største utfordringene når man skal få baksten i boks, er å ha barn i huset.
– De vil jo gjerne være med, men så vil man kanskje være effektiv, og ikke minst ha småkakene litt fine i fasongen. Skal man komme igjennom sju slag på en dag, krever det arbeidsro, og ikke minst struktur, sier Hovig.

Hennes beste tips er planlegging:
– Velg ut slagene, og sørg for at alle ingredienser og nødvendig utstyr er i hus. Mange av deigene skal lages minst et døgn i forveien, og de kan godt stå lenger enn det i kjøleskapet. Så lag deigene noen kvelder før, sier Espelid Hovig.

Hun legger til at det er viktig å passe steketiden:
– Mange av kakene skal bare stekes ti minutter, det kan fort bli brente kaker. Da vi var små, var det barna som fikk de brente kakene, med beskjed om at vi fikk fin sangstemme av dem. Så vi spiste i vei og sang julesanger av full hals, ler hun. (©NTB)

Publisert søndag 06. desember 2009 kl. 00:00.
Sist oppdatert søndag 06. desember 2009 kl. 16:31.