Seth på maken

Han var skrullete purk i «Superbad» (2007), håpløs slacker i «Pineapple Express» (2008) og en av Judd Apatows «Funny People» i 2009.

Seriøst enklere

Nå går Seth Rogen mer alvorlig til verks, iallfall tematisk. I Jonathan Levines «50/50» (norgespremiere 11. november) spiller han Kyle, som får livet snudd på hodet idet bestekompisen Adam (Joseph Gordon-Levitt) blir diagnostisert med kreft.

– For meg finnes det ingen forskjell mellom dramatiske og komiske roller, generaliserer Rogen når han holder hoff under London Film Festival.

– Eller, det er faktisk enklere å spille seriøst. Du foretar deg nøyaktig det samme, bortsett fra at du slipper være morsom i tillegg. I så måte var det en befrielse å lage en film der jeg ikke måtte det i hver eneste scene.

Tragikomisk

Glede og tårer følger hverandre tett i «50/50», der manuset er ved ekskreftpasienten Will Reiser. Blant annet får vi se gutta mens de prøver å sjekke damer ved å flashe «sympatikortet».

– Vi ville at det skulle oppleves så ærlig og realistisk og organisk som mulig. Vi følte at det ikke var blitt gjort noe tilsvarende før, forteller Rogen med sin brumlende baryton.

– Mange filmer om sykdom virker som om de systematisk tilslører at artige ting hender midt i tragedien. For oss blir det absurd. Hovedmotivasjonen vår var å vise at det ene ikke behøver ekskludere det andre. Spørsmålet vi stilte gjennom hele prosessen, var: «Føles dette ekte?»

Indieproduksjon

Rogen har produsert selv, gjennom indieselskapet Mandate, noe han mener var like fordelaktig som det var nødvendig.

– Det faktum at filmen kostet skarve 8 millioner dollar, gjorde det mye lettere å få laget den, vedgår han.

– De store studioene er ikke interessert da – det ligger ikke i deres businessmodell. Ideen er jo potensielt frastøtende; så pass forstår vi. Du må vite hva du driver med, og vi laget en komedie om en ung fyr som får kreft. Da toer Sony, Universal, Dreamworks, Paramount og Disney sine hender, hevder Rogen, og skratter som den røslige bamsen han er.

Tvilsomme tilhengere

– Hva var det mest utfordrende ved innspillingen?

– Vi gjorde opptakene i min hjemby Vancouver. Der har enkelte en lei tendens til å drikke seg fulle, spesielt tilhengerne mine. Mens vi spilte inn på gata, var det noen som drev og brølte navnet mitt til vi nesten måtte avlyse. Selv om jeg har sans for fylliker, skulle jeg iblant ønske at fansen besto av veldreide jenter i stedet.

– Kunne du medvirket i et streit drama noen gang?

– Ja, hvis det så ut som en interessant film, ville jeg gjort det uansett sjanger. Den neste jeg er med i, er en med Barbra Streisand, om en mor og en sønn som kjører på tvers av USA. Vi satt i en bil sammen, tolv timer daglig, i tre måneder. Det var ganske kult.

Emosjonell type

– Hva håper du publikum tar med seg fra «50/50»?

– Primært håper jeg de ikke føler de har kastet bort pengene. Det er mitt første og fremste mål.

Rogen slår til med bjørnelatteren sin igjen.

– Men det er fint om de føler at de får emosjonelt utbytte, også.