TOPPMØTE: Freud (Viggo Mortensen, t.v.) og Jung (Michael Fassbender) i David Cronenbergs «A Dangerous Method», som får norgespremiere 2. desember.
To av tidenes viktigste menn
Det meste kommer til kort mot rollene som Sigmund Freud og Carl G. Jung.
FARLIG FARVANN: Freud og Jung møttes i Wien i 1907, ifølge kilder flest. Sju år senere var samarbeidsforholdet over.
FREUDIANER: – I begynnelsen var jeg skeptisk til å si ja, innrømmer Viggo Mortensen.
SOFALØVINNE: Keira Knightley spiller pasienten og katalysatoren Sabina Spielrein.
STIGENDE STJERNE: Fassbender ble både begeistret og bekymret av den rikholdige psykoanalytiske litteraturen.
«A Dangerous Method»
- Manus: Christopher Hampton
- Regi: David Cronenberg
- I rollene: Viggo Mortensen, Michael Fassbender, Keira Knightley, Vincent Cassel m.fl.
- Lengde: 1 t. 39 m.
- Kinopremiere: 2. desember
Psykoanalysen
- Psykoanalyse er en teori om menneskelig utvikling, om personlighetsdannelse og psykopatologi. Sentralt står betydningen av det ubevisste.
- Den psykoanalytiske metode ble utviklet rundt det forrige århundreskiftet og er en dyptgripende, veletablert, men også kritisert behandling for psykiske lidelser.
- Psykoanalysen springer ut fra den østerrikske nevrologen Sigmund Freud (1856– 1939), som møtte sveitseren Carl G. Jung (1875– 1961) i 1907. Den har også bidratt til forståelse innen kunst, kultur og samfunnsvitenskap.
- Mer informasjon på www.psykoanalyse.no.
Viggo Mortensen (53) har spilt både djevelen og William S. Burroughs. Michael Fassbender (34) slo gjennom som den sultestreikende IRA-legenden Bobby Sands. Det meste blir imidlertid småpenger mot David Cronenbergs «A Dangerous Method» (norgespremiere 2. desember), der de gestalter henholdsvis Sigmund Freud og Carl G. Jung.
Skeptikere
Gutta legger ikke skjul på at de skred til oppgaven med skrekkblandet fryd. Vi snakker tross alt om pionerene innen psykoanalysen spesielt og psykologifaget generelt.
– I begynnelsen var jeg skeptisk til å si ja, innrømmer dansk-amerikanske Mortensen under London Film Festival.
– Ut fra bildene jeg hadde sett og forestillingene jeg satt med, føltes det som om det ble vel langt å strekke seg. Hvis en annen regissør hadde vært om bord, hadde jeg sannsynligvis feiget ut og betakket meg. Men med David visste jeg at jeg var i trygge hender.
Leste leksene
Mortensen jobbet med Cronenberg på «A History of Violence» (2005) og «Eastern Promises» (2007). Det styrket motivasjonen hans at det finnes så mye litteratur av og om Freud og disiplene. Jung var kronprinskandidaten framfor noen, inntil han gikk sine egne teoretiske veier i 1914.
– Det er alltid en fordel å ha tilgang på informasjon, noe det ikke skorter på når det gjelder disse typene, istemmer irsk-tyske Fassbender, som er blitt superstjerne i løpet av kinoåret.
– Skjønt, akkurat det gir òg grunn til bekymring. Her er en fyr som har utallige lidenskapelige, synlige og lojale tilhengere, liksom. Og samtidig som du vil behandle skikkelsen din med respekt, vil du yte rettferdighet overfor David og Christophers manuskript.
Fra scenen
Christopher, etternavn Hampton, er den Oscar-vinnende briten («Farlige forbindelser») som skrev teaterstykket «The Talking Cure» i 2002. Også på lerretet spinner han handlingen rundt russisk-jødiske Sabina Spielrein (Keira Knightley), Freud og Jungs felles pasient som senere ble psykiater selv. Det hører med at han har justert faktagrunnlaget noe.
– Det vanskeligste av alt er å forenkle ting. Dette materialet er jo ikke enkelt, erkjenner Hampton.
– Freud kjente jeg før jeg startet, men ikke Jung. Først måtte jeg sette meg inn i det faktiske budskapet deres. Siden ble det en utfordring å gjøre stoffet overkommelig uten at det ble dustete. Det var en lang, lang prosess.
Humor-parallell
Eldre David Cronenberg-verk som «Shivers» (1975) og «The Fly» (1986) har vært gjenstand for debatt i The International Journal of Psychoanalysis. Det er ikke tilfeldig, skal vi tro Mortensen, som ser flere paralleller.
– Davids humoristiske sans er for eksempel ikke ulik Freuds hva angår kløkt og intelligens, hevder han.
– Da Freud døde (i 1939, journ.anm.), omtalte The New York Times ham som den mest effektive «forstyrrer av selvtilfredshet» i sin tid. David er ikke langt unna, der heller.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
