Avskjedens time

Anne-Lise Bakken gir seg i Hamar-politikken. Men først har hun halvannet år igjen i kommunestyre og formannskap i Hamar. I 1989 gav hun seg i rikspolitikken og flyttet til Hamar da sønnen fikk barnehageplass her.
– Hvorfor gir du deg?
– Jeg er takknemlig for åtte lærerike år. Hvis jeg skulle stille til gjenvalg nå ville det ha blitt fire nye år i tilegg til den tiden jeg har igjen, og det blir for lenge å planlegge, sier Bakken. Hun fyller snart 59 år.
– Hva skal du gjøre nå?
– Akkurat det bekymrer meg ikke, jeg har nok å stelle med.
Det finnes mange andre ting å fylle livet med, og det har da Anne-Lise gjort til fulle, med styreverv, konsulentoppdrag og styreleder for Hedmark Teater.
Anne-Lise Bakken kommer fra Eidskog. Hun er oppvokst i alminnelige kår.
– Vi hadde to griser, en for å selge, en til mat. Alt ble brukt, bare grisebusta kunne kastes. Jeg ble tidlig lært opp til at nøysomhet var en dyd. Men vi hadde stor glede av sang og musikk i familien. Og jeg lærte å spille piano på et trekkspill som faren min dro belgen på, sier Bakken.
Anne-Lise visste tidlig hva hun ville og hun er kjent for sine meningers mot.
– Ansvar er viktig i livet mitt. Jeg misliker ansvarsløshet og ansvarsfraskrivelse. Hjemme ble jeg oppdratt til å ta ansvar tidlig, med en funksjonshemmet bror og jeg fikk være med å bestemme. Med begrenset med penger hjemme, måtte alle være med på beslutningene og dele på godene og byrdene.

Så dro Anne-Lise til Oslo, Universitetet for å studere.
– Jeg hadde stø kurs for statsbyråkratiet til jeg ble foreslått som sjettekandidat på Hedmark Arbeiderpartis liste til Stortinget i 1977.
Anne-Lise Bakken kom inn på Stortinget som en av Brattelies disipler. Og han lærte henne at: Den riktige strategien er den man tror er rett. Spørsmålet er om ikke flere bør følge det rådet, sier hun.
– Hvem var dine politiske forbilder?
– Politisk ble jeg oppdratt av Trygve Bratteli og Olof Palme på 70– tallet. Palmes ord om at "Politikk er å ville" har preget mitt politiske liv. Det er ikke nok å mene, man må ha gjennomføringskraft og se resultater. Klar tale og kjempe med blanke våpen. Derfor trives jeg godt med styrearbeid, sier Bakken.

Den sjuende september .2007 gav tidligere kulturminister Trond Giske innlandet en million kroner til å utrede Teater Innlandet. Jubelen stod i taket. Men så begynte kranglinga. Opplendingene ble forbanna da Hedmark Teater utlyste fire stillinger.
– Kan du forstå det?
– Stillingene var klarert med interimsstyret i Teater Innlandet, der Oppland har styrelederen. Et hvert teater er helt avhengig av nok bemanning for å kunne produsere scenekunst for økte statsbevilgninger og har lang planleggingshorisont, svarer hun.
– Er Teater Innlandet en skjør konstruksjon?
– Nei det kan jeg ikke skjønne. Teater Innlandet blir nå regionteater for både Hedmark og Oppland, som til nå har vært en svart flekk på teaterkartet. Inneværende års budsjett er på over 30 millioner kroner , og teateret ligger mer på nivå med de andre regionteatrene i landet.
– Av hensyn til publikum håper jeg inderlig at det vil lykkes. Hedmark Teater har hatt Teater Innlandet som mål siden 2003 og styret er glad for å ha bidratt til dette, sier Bakken.

Hedmark Teater har en elg med vinger som logo. "Gi elgen vinger". Visjonene var store den gang som nå.
– Hvilke visjoner Teater Innlandet skal ha, må teatersjefen og det nye styret beslutte, men det skal fortsatt være et turnéteater og jeg håper at noe av scenekunsten fortsatt skal avspeile det innenlandske særpreget.
– Hva skal det fylles med?
– Teater og dans i spennende former og fasonger håper jeg.
– Hvor skal teateret ligge?
– I vedtektene for Teater Innlandet står det at hovedkvarteret og administrasjonen skal være i Hamar.
Anne-Lise Bakken omtales som en dame med mot og meninger. Du skal ha refset ordfører Einar Busterud for dårlig møtekultur. Har han det?
– Det var vel møteledelsen jeg kikket på, og foreslo å kjøpe inn et kommunalt eksemplar av "Tillitsmannen" av Einar Gerhardsen, som er obligatorisk i arbeiderbevegelsen.
– Er det ting du ikke liker?
– Jeg misliker feighet og smålighet. Det gir opphav til fordommer og konspirasjoner. I politikken som ellers i livet. Det er viktig å se opp for moralisme og fundamentalisme av alle slag, sier hun.

Anne-Lise Bakken stilte i 2007 som ordførerkandidat i Hamar. Hun tapte valget.
– Hvorfor ble det slik tror du?
– Fordi Einar Busterud var sittende ordfører og en bedre kandidat i folks øyne.
– I valgkampen sa du blant annet at "Å diskutere med Einar Busterud er som å bokse i et ullteppe."
– Angrer du?
– Ja, jeg burde jo skjønt at han ble trigget av det, og han parerte min frustrasjon fikst ved å parere min frustrasjon med et ullteppe over hodet i HDs spalter.

Å være politiker er en skiftendeting. Den ene dagen blir du tatt i mot som Jesus i Jerusalem. Folket la palmeblader for hans føtter. Noen dager etterpå naglet de ham til korset. Hvordan er det egentlig å være politiker?
– Politikere er like forskjellige som velgerne de representerer. Det er en styrke for demokratiet, mener Bakken.
– Hvilke politiske fjær har du i hatten?
– På nasjonalt plan må det være å ha laget den første planen for full barnehagedekning på slutten av 80– tallet. Lokalt er jeg glad for å ha kunnet bidra til å få på plass Teater Innlandet, sier hun.
– Hvilke kunne du tenkt deg og hatt?
– Å ha fått fart på fornyelsen og moderniseringen av offentlig sektor i Norge.
– Hvilke ønsker har du for Hamar?
– Hamarregionen bør samles i en større enhet. Vi trenger en større kommune med alle de oppgaver som venter bl.a. med den nye helsereformen. Revirkamper er aldri bra for innbyggerne. Jeg er alvorlig bekymret for Hamar sentrum og at vi ennå ikke har fått myndighetenes "go" for kulturhus. En by uten et levende sentrum er ingen by, og det er et mørkt fremtidsscenario, sier Bakken.
– Hva har du lært i Hamar – politikken?
Anne-Lise trenger ikke tenke lenge før hun gir klare svar.
– Jeg har lært at det stilles store krav til politisk ledelse og deltakelse. Innviklede saker og store verdier står på spill, som skal forvaltes til beste for innbyggerne. Kommunalpolitiske verv kan ikke ivaretas som en hobby på si. Det krever dedikasjon, kunnskaper, tid og at en vet hva og hvor en vil. Politiske ledere må motivere og inkludere, slik at ikke lokalpolitikken koker ned til munnhuggeri i lokalpressen og intet annet, sier hun og kanskje tenker hun på ordførerdebatten. Men livet går videre.
– Jeg har tidlig hatt stor tro på kraften i innlandet dersom man klarer å samle kreftene. Men den troen har fått kraftige skudd for baugen med alle innlandskrigene. Det gjelder både i sykehussaken, og i bestrebelsen etter Innlandsuniversitet. Teater Innlandet er kommet på plass med et nødskrik, noe er jeg fornøyd med å ha bidratt til.
Anne-Lise Bakken synes også at Hamarregionen bør også bli en større enhet.
– Vi trenger en større kommune med alle de oppgaver som venter bl.a. med den nye helsereformen. Revirkamper er aldri bra for innbyggerne. Det finnes utrolig mye positivitet og pågangsmot blant innbyggerne i Hamar. Vi har et blomstrende idretts–- og kulturliv, og titusener av frivillige som gjør en stor innsats. Men jeg er alvorlig bekymret for sentrum og at vi ikke ennå har fått myndighetenes "go" for kulturhus. En by uten et levende sentrum er ingen by, og det er dårlig fremtidsscenario.
– Har du andre planer fremover?
– Jeg reiser mye, og merker at gode språkferdigheter er nødvendig for å få kontakt med folk. Engelsk går bra, tysk brukbart, men jeg savner å snakke godt spansk. Det har jeg planer om å gjøre noe med. Dessuten må jeg utvide mitt kulturelle reportuar. Jeg nærmere meg stygt å kunne karakteriseres som en sportsidiot og sluker det jeg kommer over, favoritten er god fotball. Derfor vurderer jeg en nærmere utforskning av opera, sier hun.
Anne-Lise Bakken kaster på ingen måte inn håndkleet. Så langt i livet har hun har bare en "vareopptelling" som hun selv kaller det.
– Det endelige regnskapet over livet vil jeg vente med. Men det kommer nok til å dreie seg om jeg har bidratt til å bevege verden i riktig retning. Jeg sikter mot å ha gjort og sagt flere bra ting enn negative, slik at regnskapet til slutt kommer i pluss.
Etter at vi har tatt bilder til ukens profil, må Anne– Lise inn igjen til Einar. I dag er det formannskap. Og selv om de nå har lagt ordførerduellen bak seg, får kanskje Einar likevel mer fred under teppet, nå som Anne– Lise gir seg.