Et folk uten frihet

Ingrid Petronille Røe er fra Hamar og til daglig ansatt hos Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland. Sammen med fem andre fra Hedmark og Oppland reiste hun i høst på en nidagers tur til Palestina og Israel, med sosionom og nå pensjonist Eldbjørg Hagen (66) fra Hamar som guide. Øvrige deltakere var Gunhild Dæhli, Stange, May Britt Solhøi, Hamar, Iren Moldal, Hamar, Aase Neset, Lillehammer og Halgrim Øistad, Lillehammer. Vi møtte Ingrid Petronille Røe og Eldbjørg Hagen etter turen til Midtøsten.

For Ingrid Petronille Røe var turen i høst den første til Palestina og Israel, Eldbjørg Hagen har vært i Palestina åtte ganger nå, og hun reiser ned igjen i februar.
– Jeg bor deler av året i landsbyen Beit Sahour hvor jeg leier en leilighet hos et palestinsk ektepar, forteller Eldbjørg.
– Interessen for palestinernes skjebne og historie ble på nytt vekket til live i forbindelse med et møte med legen Erik Fosse i Hamar. Jeg var leder i arrangementskomiteen hvor Eldbjørg også var med, forteller Ingrid Petronille.

Israel bombet Gaza rundt årsskiftet i 2009. Krigen opprørte en hel verden. Fosse og lege Mads Gilbert tok seg inn i Gaza og hjalp til med skadebehandling. Innsatsen innbrakte både Fosse og Gilbert Fritt Ords honnørpris med begrunnelsen «enestående øyenvitneskildringer av sivilbefolkningens lidelser under bombingen av Gaza».

I dag kan også Ingrid Petronille fortelle hva hun har sett i Palestina.
– Vi bodde i Beit Sahour like utenfor Betlehem. Hotellet ligger på hyrdemarken bare noen få meter fra der hvor engelen Gabriel angivelig kom for å gi hyrdene beskjed om at Jesus var født, forteller Ingrid Petronille.

Det som gjorde sterkest inntrykk på turen til Palestina, sier Ingrid Petronille, det er sjekkpunkt nummer 300 i Betlehem, besøket i Hebron og møtet med muren, gjerdene og gravstedet til Bassem Ibrahim Abu Ramah som ble skutt i 2009.
– Da vi skulle besøke Jerusalem måtte vi passere sjekkpunktet i Betlehem. Det finnes nå 600 slike sjekkpunkter på Vestbredden. Turister har egen inngang, men vi valgte å stille oss i kø sammen med palestinerne. Det å passere sjekkpunktet var meget ubehagelig, selv om vi denne gangen gikk på høylys dag med lite venting, forteller Ingrid Petronille.

For å oppleve hverdagen til palestinere som skal gjennom sjekkpunktet på morgenen, dro Ingrid Petronille og flere i følget med taxi til sjekkpunktet klokken 05.00.
– Alle palestinere må søke om tillatelse til å passere sjekkpunktet. I forbindelse med søknaden må det vises gyldig identitetskort samt bekreftelse fra for eksempel arbeidsgiver eller universitet. Tillatelsen gjelder i tre måneder. Da må det søkes på nytt. De som får tillatelse må ta håndavtrykk som legges inn på data. Dette blir så undersøkt når de ankommer. Ved sjekkpunktet må de på nytt vise identitetskort og dokumentasjon fra arbeidsgiver, universitet eller lignende. Likevel er det ikke sikkert at de får passere. Hvis noen kommer senere tilbake enn det de har angitt, mister de tillatelsen for resten av perioden. Palestinere som ikke har arbeid i Jerusalem, får avslag. De får heller ikke besøke egen familie. Mange palestinere mister arbeid og studieplass, fordi de ikke vet om og når de slipper gjennom. Det må også søkes om tillatelse i forbindelse med for eksempel sykehusopphold. Hva som skjer ved sjekkpunktet kan være vilkårlig, for eksempel en plutselig beskjed om å skifte kø. Palestinere kan også bli nektet hvis de ikke har betalt bil- eller elektrisitetsavgift, forteller Ingrid Petronille.

Natta til 6. oktober 2011 har brent seg inn i minnet for bestandig, forteller Ingrid Petronille.
– Det jeg så og hørte ved sjekkpunktet kjennes fortsatt i kroppen. Da vi kom, hadde mange stått i kø allerede fra klokka 03.00. Sjekkpunktet skal åpne klokka 06.00, men det varierer. I den lange tunnelen sto det mennesker som sild i tønne. Hver dag må palestinere vente i tre og fire timer, for kanskje å kunne få lov til å passere, forteller Ingrid Petronille.
– Jeg får assosiasjoner til tamrein som sluses inn til slakteplassen. Jeg banner meget sjelden, men hver gang jeg passerer disse sjekkpunktene blir jeg så opprørt at jeg føler behov for både å banne og grine. Det er bra at Jesus ble født på den tida han gjorde, for i dag ville de tre vise menn fra øst aldri ha tatt seg gjennom alle kontrollpostene fram til krybben i Betlehem, sier Eldbjørg.
– Og hvis Maria skulle ha født i dag, sier Ingrid Petronille, så kunne hun ha risikert at det skjedde ved et av de 600 sjekkpunktene på Vestbredden. Det kunne også ha skjedd at hun døde ved sjekkpunktet, slik flere fødende gjør, fordi de ikke slipper igjennom, sier Ingrid Petronille.
Områdene som i dag kalles Palestina, omfatter Vestbredden og Gaza.
– Kart over Palestina fra 1946 og fram til 2010 dokumenter at det har skjedd radikale endringer. Israel har tatt over det meste av det som var Palestina, sier Ingrid Petronille.

Det er flere forhold som opprører meg ved Israels politikk, sier Ingrid Petronille.
– I 1947 vedtok FNs Generalforsamling at Palestina skulle deles mellom jøder og palestinere. Mange palestinere måtte flykte, flere ble drept, og over 400 landsbyer ble jevnet med jorden eller overtatt av jøder. I dag finnes det over åtte millioner palestinske flyktninger. Palestinerne venter fortsatt på å få anerkjent en egen stat.
Israel okkuperer palestinsk land, bygger mur, gjerder og bosettinger. Alt dette er i strid med internasjonal lov og rett. I løpet av noen år har Israel rasert rundt 650.000 oliventrær, og dermed fratatt palestinere deres viktigste næringsgrunnlag. Muren og gjerdene er en skam, og kan ikke karakteriseres på noen annen måte enn apartheid og segresjon. Når den såkalte sikkerhetsbarrieren etter planen skal stå ferdig i 2020, vil den være rundt 80 mil lang. I dag er den rundt 70. Muren og gjerdene deler palestinske landsbyer, nabolag og olivenlunder. Det bygges veier mellom bosettingene, og mellom bosettingene og Jerusalem. Palestinere har ikke lov til å kjøre på disse. I tillegg bygges det egne patruljeringsveier for israelske styrker, sier Ingrid Petronille.

I landsbyen Bil’in som ligger 12 kilometer vest for Ramallah, besøkte Ingrid Petronille og reisefølget fra Hedmark og Oppland graven til Bassem Ibrahim Abu Ramah som ligger like ved muren.
– Hver fredag siden 2005 har innbyggerne i Bil’in arrangert ikkevoldelige demonstrasjoner. Det kommer mennesker fra hele verden for å vise sin solidaritet. Bassem ble skutt der ved muren en fredag i 2009.
– Denne fredagen gikk han fram til muren for å be israelske soldater om å stoppe skytingen, fordi en aktivist var blitt såret. I ettertid viste det seg å være en israeler. Bassem ble ikke hørt. Israelske soldater skjøt ham med en tåregassgranat fra tyve meters avstand, og den forårsaket et stort hull i brystet. Våren 2011 ble Bassems søster drept i forbindelse med fredagsdemonstrasjonen. Hun døde av skadene etter to dager på sykehus, forteller Ingrid Petronille.

Besøket i Hebron gjorde også et sterkt inntrykk, sier Ingrid Petronille Røe. Flere gater, blant annet hovedgaten, er stengt for palestinere.
– Vi så med egne øyne en gate som var avdelt med steinblokker, der palestinere måtte gå på en smal stripe, mens jødene kunne bruke resten av gata. Det er satt opp netting i flere gater, fordi jøder kaster søppel ned på palestinerne som er henvist til å bo nederst, forteller Ingrid Petronille.

Reisefølget besøkte blant annet Betlehem, Jerusalem, Jeriko, Fødsels- og Gravkirken, Klagemuren, Deheisheh og Aida flyktningleir i Betlehem, en moské og synagoge. De deltok også på olivenplukking og kulturfestival i Taybeh. Ingrid Petronille, Eldbjørg og reisefølget fra Hedmark og Oppland fikk med seg mye på ni dager. Eldbjørg Hagen har et helt spesielt forhold til flyktningene i Deheisheh, en av 59 leire som finnes på Vestbredden, i Gaza, Jordan, Libanon og Syria.
– Deheisheh ble etablert i 1949 og har 13.000 innbyggere. Flere generasjoner palestinere er født og oppvokst i denne leieren. Kvinner i Deheisheh produserer nydelige håndarbeider og broderier, og jevnlig får jeg nå tilsendt håndarbeider fra 12 kvinner i Deheisheh, håndarbeider som jeg velger ut og som vi selger på Tante Gerda i Hamar. Alle inntektene går uavkortet til produsentene, forteller Eldbjørg.

Så omfattende fornedrelse, sier Ingrid Petronille, og allikevel så mye gjestfrihet, stolthet og tålmodighet. Eldbjørg nikker, det er slik hun også opplever det.
– Vi ble så godt mottatt overalt. Vi opplevde palestinere som vennlige og hjelpsomme. De synes å ha høy bevissthet rundt egen kultur og er opptatt av utdanning. Møtet med Palestina og Israel har gjort dypt inntrykk på meg. Jeg var ikke klar over alle de mekanismene som staten Israel har iverksatt for å gjøre hverdagen så vanskelig som mulig for palestinere. Situasjonen synes å bli stadig verre. Det er viktig at det internasjonale samfunnet bidrar til å holde oppe håpet om frihet og rettferdighet, og FN har et særlig ansvar. Okkupasjonen, bosettingene, muren og gjerdene er i strid med internasjonal lov og rett, men Israel synes ikke å bry seg om dette. Videre er det et tankekors at Israel og Palestina blir betraktet som to likeverdige forhandlingspartnere selv om Palestina er okkupert, sier Ingrid Petronille Røe.