Hamar-skolene på 288. plass

– Når det gjelder ressursbruk og satsing på utdanning er det dessverre altfor store variasjoner i Skole-Norge, slår Elisabeth Dale fast. Hun sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet.
– Både statsministeren og kunnskapsministeren var høyt på banen i valgkampen og lovet flere lærere. Nå må de levere, krever hun.

Situasjonen i Hamar
Bakgrunnen for kravet er statistikken som forteller om de enorme forskjellene i kommunenes driftsutgifter til grunnskoleundervisning. Disse fremkommer i Kostra-tallene, som kommunene selv har ansvaret for å rapportere til staten.
Blant de 430 kommunene i Norge brukes det i snitt 68.472 kroner per elev. Dette er altså kun undervisning. Utgifter til skyss og lokaler er tatt ut. Sett opp mot dette snittet kommer Hamar ganske bra ut. Her brukes nemlig 70.483 kroner per elev til undervisning. Det er drøye 2.000 kroner mer per elev i løpet av et år. På landsoversikten gir dette likevel bare en 288. plass.
Sammenlignbart
Det er veldig mange småkommuner som fyller de øverste plassene på tabellen, og de største kommunene er på nedre halvdel. Snittet i Hedmark er på 71.743 kroner per elev. Her kommer altså Hamar et lite stykke bak.
Når en sammenligner samtlige kommuner må en være oppmerksom på at de aller minste kan skille seg ut, ettersom det ofte er få elever. Statistisk sentralbyrå opererer også med gjennomsnitt for kommuner som er sammenlignbare etter befolkningstall og bundne og frie inntekter. I gruppen som Hamar tilhører er gjennomsnittlig kostnad på 64.089 kroner per elev. Det betyr at Hamar kommer godt ut når det kun sammenlignes med kommuner som er på samme nivå økonomisk og befolkningsmessig.

– Bør være likeverdig
I det store og det hele viser statistikken på mange måter hvor mye kommunene faktisk satser på skolen. Dette er Dale ganske klar på.
– Det er synd at mange ikke prioriterer skole og utdanning høyere enn de gjør. Dessverre ser vi at skolen ofte taper budsjettkampen med andre presserende oppgaver kommunene har ansvaret for. Virkningen av et dårlig utdanningstilbud sees ikke umiddelbart, og er derfor lettere for politikerne å nedprioritere, sier hun.
– Det er viktig for Norge at vi har et nasjonalt utdanningssystem. Opplæringen skal være av likeverdig kvalitet over alt. Skal vi sikre dette, må regjeringen innføre sentrale normer for kvalitet. Det er bred enighet om at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for en god skole, understreker hun.

Utviklingen i Hamar siste år
Fra 2008 til 2009 har driftsutgiftene til grunnskoleundervisning økt med gjennomsnittlig 6,3 prosent i Kommune-Norge. Således har utviklingen i Hamar vært en del bedre i løpet av det siste året. Her har nemlig utgiftene til undervisning økt med 7,5 prosent.

Yngve Johnsen