FØRSTE MØTE: Etter en lang fight i det skjulte møtes «kamphanene» på en restaurant. Vennene Tuck (Tom Hardy, til venstre) og FDR (Chris Pine) kjemper begge om Lauren (Reese Witherspoon) gjennom filmen. Det gir en del morsomme scener. Foto: Filmweb.no

Terningkast 4

Småfrekk og komisk trekant

Dette er filmen som ble sluppet på Valentinsdagen, men som kommer litt forsinket til Norge. Men fant ikke det unge paret en film for den spesielle dagen, så kjøp billetter nå. For dette kan nyttes av begge to. For her er det en solid dose med action, romantikk og komedie. Men det er mest romantikk, men innpakningspapiret rocker.

Annonse
Annonse

«This means war»
Amerikansk action / komedie / romantikk
Regi: Joseph McGinty Nichol
Skuespillere: Tom Hardy, Reese Witherspoon, Chris Pine
Lengde: 1 t. 38 min.
Aldersgrense: 11 år
Begrunnelse: Filmen inneholder enkelte sekvenser med actionvold. Da disse er lite nærgående, får filmen 11-årsgrense.
Anmeldt av: Thomas H. Arntsen

Vi følger en søt jente (Lauren) på jakt etter mannen i sitt liv; og to menn (Tuck og FDR) med god hunk-faktor som faller for samme pike. Og i starten vet ingen av dem at de gjør seg til for samme jente.
Hun er fra før dumpet. Hun forsøker holde fasaden, men er desperat og har en venninne som nærmest dytter henne ut i jakten. Med blink på brystet og forplantningsinstinktet på høygir.
Problemet er bare at begge hennes dater er CIA-agenter med dødelig kraft, og de bestemmer seg for å kjempe for å vinne jenta.
Det fører til at deres nære vennskap stilles på mange prøver, og det blir bruk av en rekke statlige hjelpemidler for å se hva den andre holder på med. Avlytting gjør også at man får vite mer om den utkårede som lengter og venter.
Og de følger nøye med på hva den andre holder på med.
Filmen starter med et brak. Der kommer de første kjappe replikkene, der kommer løgnene og damene er lettkledde.
CIA-teamet er på jakt etter Heinrich, en fæl tysker som må stanses.
Siden de mislykkes, men dreper broren; så starter Heinrich sin egen jakt på de to. Via skredderen i London er han på vei til Los Angeles.
Men alle bitene faller ikke på plass før i filmens siste fase. Da er det payback-time, og det blir en småtøff oppløsning. Bare så synd at den skjemmes av litt billige digitale løsninger. For det ser faktisk ikke bra ut.
Skuespilleriet i filmen er ikke av Oscarklasse, men underholdningsnivået er gjennomgående bra.
Noen scener er festlige, noen grenser mot det hysteriske og noen av dem er pinlige.
Enden på visa er en rosa og lykkelig slutt. Akkurat hva finner du ut ved å se filmen. Men alle får!

 

 

Portrettfoto av Nils Kristian MyhreHer kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt.

Vennlig hilsen Nils Kristian Myhre, Direktør og ansvarlig redaktør i Mediehuset Østlendingen.

Mest lest denne uken