Tilbake med politisk blikk

I 1959 tok Anne Beth artium på Hamar katedralskole. Siden gang har hun bodd flere år i utlandet, en periode på Karmøy og mange år i Bærum. I fjor høst solgte hun og mannen Ragnar villaen i Bærum for å finne seg en leilighet som de kunne trives i resten av livet. Valget falt på Hamar. Like før kommunevalget var den tidligere aktive Høyre- og senere FrP-politikeren på plass i leilighet med mjøsutsikt på Hamar vest.
– Det er spennende å flytte tilbake til sine røtter etter over 50 år. Hamar har mye å by på og hamarsingene har all grunn til å være stolte av og glade i byen sin, sier hun.
Mange gode minner strømmer på fra oppvekst og skolegang. Det at hennes far, Helge Granrud, var barnelege på Hamar i mer enn 30 år gjør også sitt til at hun deler minner fra gamle dager med flere.
– Mange jeg møter har enten vært hos doktor Granrud eller bedt ham komme på sykebesøk til sine syke barn. Vi spiste ofte middag i en fei fordi far skulle ut igjen. Etter sin vanlige kontordag i 3. etasje i Handelens Hus, var det enten sykebesøk eller turer til Røde Kors Klinikk og Sanitetsforeningens Cerebralparesehjem, forteller Anne Beth.
– Jeg husker også besøkene hos bestefar Johs. Granrud hjemme i St Olavs gate eller i Parkgaten hvor han hadde sitt grossistfirma. Det var den gangen det var kolonialbutikker på annethvert gatehjørne. Minnene er sterke fra bestefars lagerlokaler hvor mel og sukker ble veid opp i poser på ”scenen” til det som hadde vært Hamars første teater.
– Hvordan lever en hjemvendt hamarsing pensjonisttilværelsen?
– Jeg har truffet gamle venner og fått kontakt med andre gjennom blant annet Lions og Sanitetsforeningen. Jeg synes det er flott å kunne ta del i det frivillige arbeidet som drives av ideelle organisasjoner. Det var spesielt hyggelig å få være med på juleavslutningen til Hamar Sanitetsforening i de gamle lokalene til Cerebralparesehjemmet.
– Jeg rakk også å gå noen runder på Atlungstad Golf i fjor høst. Det er en fantastisk vakker og flott golfbane. Det artige for meg i den forbindelse er at bestefar hadde aksjer i det gamle brenneriet på Atlungstad gård. Jeg har en sukkerdrysse i sølv som bestefar fikk da staten tok over all spritproduksjon i landet. Den er datert 13.12.1920 og påskrevet ”Til minde om Atlungstad fra tørstige medborgere”. Dette er et artig minne, sier Anne Beth.
Nå som det er snø på golfbanen, liker hun og spenne på seg skiene på Vollkoia sammen med onsdagsgruppa i Hamar og Hedmarken Turistforening.

Men selv om hun nyter fritiden, også med en feriebolig i Italia, følger hun ivrig med på politikken fortsatt. Anne Beth tviler på at hun vil ta på seg nye verv, men lukker nok ikke døren om spørsmålet kommer.
Den tidligere fylkespolitikeren for Høyre i Akershus og senere nestleder i FrP sentralt kom til Hamar midt i lokalvalgkampen. I tillegg med en samfunnsballast som redaktør i Morgenbladet og Legekunsten , og som informasjonssjef for Sentrum Røntgeninstitutt, senere Curato, er hun både forundret og bekymret for situasjonen i byen.
– Det var interessant, men samtidig litt skremmende å følge kommunevalget. På valgkampmøte på Kafe Gravdal hørte jeg om alt det de politiske partiene skulle gjøre for å utvikle byens sentrum for så å oppdage at de samme politikerne stengte Stortorget med DreamHamar ved å plassere noen trestubber og en gammel Taunus midt i Kirkegaten. Skal man få folk tilbake fra kjøpesentrene, burde man kanskje heller prøve seg med en times gratisparkering på torget i stedet for å fylle det med kunstneriske blå steiner.
– Det spanske vinnerkonseptet til kunstnerisk utsmykking av det nye Stortorget fikk mye pepper i lokalavisene og det er vel liten tvil om at kommunestyret ble ”lurt” til å betale dyrt for et vinnerkonsept basert på en såkalt demokratisk prosess hvor folk skulle komme med forslag til hvordan det nye Stortorget skulle se ut. Men fortsatt vet ingen hva utsmykkingen av torget, som så langt har kostet fem millioner kroner, egentlig vil bli.
– De som fikk med seg den foreløpige avslutningsseremonien på Dream Hamar på Stortorget rett før jul, merket seg kanskje den spesielle hilsningen fra en av byråkratene fra hovedstaden som sa at Hamar er blitt en ”snakkis” i departementet. Mange synes muligens det er stas at Hamar berømmes i departementene. Men grunnen til at sentrale byråkrater ønsker at andre kommuner skal følge etter Dream Hamar kan like gjerne være at slike prosesser skaper god grobunn for økt byråkrati, mener Anne Beth.
Hun blir ivrig når hun snakker om politikk. Og det er tydelig at hun befinner seg et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Som vanlig er det byråkratiet som får gjennomgå.
– De som lurer på om Hamar er med i det offentlige byråkratiets førstedivisjon, kan bare se på alle de offentlige ”palassene” som har reist seg i byen de senere årene. Listen over nye kommunale ”direktører” og ”prosjektledere” begynner vel også å bli lang? Mye tyder på at Hamar kan være på vei mot byråkratitoppen og at politikerne har problem med å bremse pengegaloppen både på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig plan, hevder hun.
Men det er også andre saker som opptar Anne Beth. Briskeby-skandalen fylte avisene da hun kom hjem.
– Jeg leste så øyet ble stort og vått om alle forviklingene i saken og om kommunestyrets bruk av hundretalls millioner av skattebetalernes penger til å bygge byens nye fotballstadion. Jeg ble også sjokkert over kommunestyrets vedtak om å rive sitt flotte bibliotek, som ble bygget for vel 20 år siden, for å gi plass til et nytt kulturhus. En slik kast og sleng mentalitet burde en kommune ikke være bekjent av. Her har store verdier gått tapt og det nye kulturhuset blir heller ikke billig.

Anne Beth mener byens befolkning har all grunn til å bekymre seg over hvordan kommunestyret forvalter våre felles verdier.
– Man fristes til å spørre hvor det er det blitt av nøkternheten og nøysomheten? Hvor er det blitt av fornuften og prioriteringen av fellesskapets penger? Hva blir det igjen til de egentlige kommunale oppgavene som skole og eldreomsorg? spør hun.
Og den forbindelse viser hun til Pensjonistforbundets leder som sa følgende i et nyttårsintervju: ”Det er veldig uheldig at det er kommunene som har ansvaret for de eldres helsemessige behov. Det styres i vanskjøtsel. Mange av de sykeste og eldste av oss har det ikke bra og med dårligere konjunkturer ute så vil dette forverre seg. Jeg har ikke tillit til kommunepolitikerne. I de aller fleste kommunebudsjettene for 2012 så har de tatt fra eldste og sykeste og gitt til andre formål. Jeg er livredd for å bli gammel.”
Er det så ille i Hamar? Vil det si at Anne Beth er redd for å bli gammel på et sted hun nettopp har valgt å flytte tilbake til?
– Nei, jeg er i grunnen ikke det. Jeg og mannen min har valgt å satse på en alderdom i denne vakre byen og tror det er et godt valg. Her er det muligheter til et rikt friluftsliv, frivilligheten synes å blomstre og det er mange flotte kulturelle aktiviteter. Før jul var jeg blant annet på julekonsert i Vang kirke og kabaret med Damenes aften i Sagbladfabrikken. Det er to flotte eksempler på personlig engasjement på høyt kunstnerisk nivå. Nå har jeg også meldt meg inn i Musikkens Venner og gleder meg til det flotte programmet denne våren, sier hun.
– Jeg håper og tror at byen også har en bra eldreomsorg og ser i alle fall at politikerne lover å satse på det. Men politikerløfter kan jo som kjent lett brytes om pengene skusles bort. Selv om Norge ikke er i samme økonomiske hengemyr som mange europeiske land, er det ingen grunn til at norske kommuner skal bruke mer penger enn de har. Det er all grunn til å rope et varsku også her hjemme, mener Anne Beth.
– Jeg ønsker at politikerne skjøtter sin jobb på en mer ansvarsfull måte og at de kan innrømme feil og snu – ikke minst når de møter kraftige protester fra befolkningen. De må ikke la seg styre av et ekspansivt byråkrati som til stadighet er på nye veier for å øke sin sine arbeidsoppgaver. En kommune bør ikke drive ”business”, men legge til rette for det private næringsliv og privat initiativ på alle fronter. Slik kan Hamar vokse og utvikle seg positivt, sier hun.
Bestemt og uten å tvile på sine standpunkter ramser hun opp. Kanskje ikke så rart hun i et intervju i Bergens Tidende i 1986 ble sammenlignet med Margareth Tatcher, jernkvinnen som igjen er aktuell, denne gang på film. Anne Beth så selv filmen om den tidligere engelske statsministeren i forrige uke. Hun har alltid beundret Tatchers evne til å ta upopulære avgjørelser som setter samfunnet på en ny kurs.
Men Hamars svar på jernkvinnen har også en mykere side. Da ingeniørmannen jobbet i Zambia, var Anne Beth engasjert som frivillig i Zambia Røde Kors. I 1974 hadde Hamar Røde Kors barnehjelp en innsamlingsaksjon av tøy til Zambia som Anne Beth delte ut.. Nå er hun engasjert i i både Sanitetsforeningen og i Lions i hjembyen. Og kanskje gyver hun løs på politikken igjen også.