Friske fraspark

Det er tre filmer jeg har sett langt oftere enn andre filmer. Den ene er «The Big Lebowski» av frivillige grunner, de to andre er «Biler» og «Kung Fu Panda», av familiære årsaker.

Så når jeg går og ser «Kung Fu Panda 2», vet jeg at jeg helt sikkert kommer til å se den 30 ganger til.
Da er det viktig at den er innholdsrik.

Og både barn og voksne kan være trygge på at det er mer enn nok å hygge seg med her. «Kung Fu Panda 2» står ikke noe tilbake for eneren.

Denne gang handler det om å finne «indre fred» og opphavet til pandaen Po.
Til tross for at hans «far» er en gås, blir han overrasket av nyheten om at han kanskje kan være adoptert.
Po bestemmer seg for å finne ut av sin forhistorie, samtidig som han må ta kampen mot den onde Lord Shen og bevare Kinas frihet og redde kung fu-tradisjonene fra utryddelse.

Det er med andre ord ikke lite den matglade pandaen må ta tak i, noe som også gir filmskaperne mer enn nok å hygge seg med, både når det gjelder humor og actionscener.

Når vi i tillegg får et stjernegalleri av stemmer, med Jack Black nok en gang som skapt for pandaen Po, drar Dreamworks i land nok en animasjonsvinner.

Her er det i grunnen mer av alt, og selv den enkle moralleksen om «å leve i nuet» presenteres uten at det blir klamt.

I «Kung Fu Panda 2» legges det opp til både en indre og ytre reise, i Pos sjeleliv og reisen til Kina for å rydde opp i Lord Shens forsøk på å ta makten.

Og regissør Jennifer Yuh, som også gjorde den forrige filmen, nøster begge reisene elegant sammen underveis.

Da er det bare å stålsette seg innfor dvd-slippet om et par måneder og et titall nye visninger med podene.

Og stol på at vår helt, dragedreperen Po, dukker opp i en tredje film.

Terningkast: 5