MYE LYS OG VARME: MYE LYS OG VARME: Det er mye smil og latter og blide fjes og sang og dans i «Yohan – Barnevandrer» som egentlig forteller historien om et tragisk kapittel i norsk historie; om utbyttingen av fattigfolks barn som tilnærmet slavearbeidere på slutten av 1800-tallet. Her fører sigøyner Alexander Rybak an i dansen, med hovedpersonen Yohan (Robin Daniel). Foto: Filmweb.no

Kjøp bilde
Terningkast 3

Veldig glanset tidsbilde

«Yohan – Barnevandrer»

Norgespremiere Elverum, Hamar og Kongsvinger.

Norsk familiefilm
Regi: Grete Salomonsen
Med: Robin Pedersen Daniel, Mathilde Berg, Dennis Storhøi, Chris Christofferson, Agnete G. Haaland, Adam Eftevaag, Jørgen Langhelle, Morten Abel, Aylar Lie, Alexander Rybak, Alejandro Fuentes, Morten Harket, Carola
Lengde: 2 timer og 6 minutter
Aldersgrense: 7 år, egnethet familie begrunnet med at filmen har enkelte dramatiske scener
Anmeldt av Knut Fjeld

Jo da, Grete Salomonsen («Kamilla og tyven» for 20 år siden) har valgt å lage en småkoselig familiefilm om fattigfolks barn som ble leid ut som sesongarbeidere for sørlandsbønder på 1800-tallet.
Filmen er blitt en slags godhjertet lightversjon av danske Bille Augusts uforglemmelige Oscar-vinner «Pelle Erobreren»; nærmest et slags glansbilde malt med lys og fargeglad palett, der både gammel og ung, fattig og rik rett som det er bryter ut i sang og dans mens sørlandssola stråler over pittoreske landskap i heiane innenfor Arendal et steds. Og bakom lusker truende rovdyr på to og fire.
Derfor blir det da også bare et par-tre av småskurkene i dramaet; den sleske agent Dalland med sin tause medhjelper Aslak som på ymse vis lokker og truer barnearbeiderne med seg på ferden, og de brutale storbøndene som huskes.
Hovedpersonene Yohan (Robert Pedersen Daniel) og Anna ((Mathilde Berg) møter hverandre på den lange vandringen, og kommer til to nabogårder – der begge får problemer. Heldigvis kommer et muntert sigøynerfølge forbi anført av Morten Harket, Aylar Lie (!) og Alexander Rybak – og dessuten med Elias og Veronica Akselsen på laget. De finner råd for det meste, og alt ordner seg til slutt.
Det er lagt mye omhu i kostymer og tidskoloritt, mens det skurrer litt når unger hilser med dagens «ha det!», når de ikke har penger til sko men kjøper appelsin på torget til 50 kroner stykket omregnet til dagens pris – og plukker blåbær med lyngen på. At Yohan fant opp snøbrettet, er jo sjarmerende.
Filmen setter trolig verdensrekord med 104 navngitte skuespillere på rollelista. Mange av dem er flinke og sjarmerende barn, men det blir nødvendigvis et hyggelig amatørpreg, og i det hele tatt en gemyttlig stemning av Liv i stuene over det hele.
Ett grep er likevel vellykket; noe av historien skal angivelig bygge på autentiske hendelser. Yohan Aamot havnet i USA, der han slo seg fram som løper. Gift med Anna ble han også. Filmen starter da også i New York i 1986, der Grete Waitz hylles for sin maratonseier, og på mottakelsen er også Yohan (Chris Christofferson) invitert. En TV-journalist fatter interesse for historien han forteller, og dermed skrus tiden tilbake til Kvinesdal i 1896. Snurr film.