Paul McCartney: Kisses on the Bottom
Bortsett fra et par egne, graver McCartney (69) fram gamle evergreens som han sang hjemme sammen med foreldrene lenge før The Beatles ble påtenkt. Han opptrer dermed som en slags crooner; akkurat som Sinatra og alle de andre stemmene som sjelden skrev sanger selv, men framførte de proffe komponistenes mesterverk. Han har alliert seg med den kanadiske jazzstjernen Diana Kralls band, og hun deltar bare på piano, ikke med sang.
Vi må fordomsfritt unngå å la det bety noe at det er selveste Beatles-Paul som synger – bare lytte. Og ja...han formidler en intim og uhøytidelig innlevelse, full av ekte kjærlighet til denne type musikk. «Bye Bye Blackbird», «It’s Only a Paper Moon» og alle de andres klassiske status bevares fint, selv om Paul ikke bringer noe revolusjonerende nytt inn i tolkningene. Han selv er som kjent ingen amatør som låtskriver; hans egne «My Valentine» og «Only our Hearts» glir fint inn i selskapet. Eric Clapton klimprer innom et par steder med akustisk og elektrisk gitar, og Stevie Wonder finner fram munnspillet, uten at det spiller noen stor rolle.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
