Leserinnlegg fredag 29. januar 2010

På bakgrunn av mistanke om avvik mellom pasientrettigheter og praksis ved sykehuset Asker og Bærum, krever helseministeren nå full gjennomgang. Fylkeslegen har anmeldt saken til politiet, og helsetilsynet er koblet inn. Kontrasten til et annet, sentralt velferdsgode er slående. Rapport etter rapport har de siste årene avdekket omfattende og systematiske avvik fra standardkravene på norske veger, uten at samferdselsministeren krever full gjennomgang, uten politianmeldelser og uten at tilsynsmyndigheter kobles inn.
Der Strøm-Erichsen har lovfestete rettigheter å ivareta, har Meltveit-Kleppa bare intensjonene i Vegloven å vise til. Og der fylkeslegen, politiet og helsetilsynet ivaretar pasientrettighetene i helsesektoren, har regjeringen til vurdering hvorvidt det er behov for et uavhengig vegtilsyn eller ei. Vegholder slipper unna politianmeldelser til tross for enorme avvik fra vegnormaler og vedlikeholds- og driftskrav, simpelthen fordi det verken er definert krav til standard eller sanksjoner ved brudd i loven.

Mens norske pasienter har omfattende, lovfestete rettigheter, har trafikantene på sin side ingen rettigheter, det være seg brøytestandard, kvaliteten på vegdekket, sikkerhetsbarrierer mot tett og møtende trafikk, ventetid på fergekaia eller andre tenkelige forhold knyttet til kvaliteten, sikkerhetsnivået eller framkommeligheten på vegene. Systemet som påser at pasientrettighetene ivaretas er vel utbygd og gjennominstitusjonalisert gjennom Helsetilsynet, Ombudsmannen og melde- og rapporteringsrutiner. Det er betryggende og nødvendig i en velferdsstat som den norske.
Mens Helsetilsynets oppgaver gradvis har økt i omfang parallelt med utvidelsen av offentlige helseoppgaver, er behovet for å etablere et uavhengig vegtilsyn fortsatt under vurdering, til tross for at flertallet i et offentlig NOU-utvalg anbefalte at et uavhengig vegtilsyn bør etableres blant annet av trafikksikkerhetshensyn.

Sentrale offentlige instanser har gjennom mange år avdekket omfattende, systematiske gap mellom standardkravene og dagens vegstandard. Avvikene finnes relativt jevnt fordelt over hele landet og omfatter både drift (som brøyte- og saltingsrutiner), vedlikehold (som spor, sprekker og hull i asfalten) og teknisk/geometriske standarden (som vegbredde, fysisk midtskille, vegskulder). Statens vegvesen, Riksrevisjonen og Statens Havarikommisjon for transport har de siste årene lagt fram rapport etter rapport der feil og mangler i oppfølging, kontroll og utført drift, manglende vedlikehold og enorme avvik til trafikksikkerhets- og breddekrav påpekes.
Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mener det er alvorlig og uakseptabelt dersom pasienter ikke får riktig behandling, altså hvis innbyggerne ikke får den tjenestekvaliteten de har krav på i hennes sektor. Samferdselsministeren på sin side mener det er uakseptabel vegstandard mange plasser, og mener regjeringens innsats for å bedre situasjonen er god, til tross for at utbedringstakten dekker inn avvikene først om 60 – 90 år.
Veglovens formålsparagraf slår fast at vegene skal bygges ut, vedlikeholdes og driftes på en slik måte at trafikken kan avvikles slik at trafikantene og samfunnet til enhver tid kan være tjent med dem.
Er samfunnet tjent med at bare en tredjedel av potensialet for redusert reisetid mellom de store byene våre tas ut de neste ti årene? Hvor mange tiår vil det ta før hele potensialet for redusert reisetid mellom storbyene tas ut?
Er samfunnet tjent med at over 1240 kilometer av riksvegene er så smale at de mangler gul midtstripe, og i år vil to prosent av behovet dekkes inn.
Er trafikantene tjent med at behovet for midtdelere ikke dekkes inn i overskuelig framtid, fordi breddeutvidelse da er påkrevd og tiltaket blir så dyrt?

Hvis svaret er nei, er ikke intensjonen i Vegloven oppfylt. Den massive misnøyen med offentlige veger som regjeringens innbyggerundersøkelse avdekket, understreker at trafikantene ikke ser seg tjent med dagens standard, verken på riksvegene, fylkesvegene, vedlikehold eller drift. Tilbakemeldingen fra 12.500 respondenter, som gir solid representativitet, er at vegene ligger på bunnivå av alle tjenesteområder i velferdsstaten.
Regjeringen har gitt to svar på det massive presset for å utbedre vegstandarden. Det ene svaret, som ligger i Nasjonal transportplan, innebærer i beste fall at standardkravene innfris om 60 – 90 år. Det andre svaret er å overlate store deler av vegansvaret til fylkeskommunene, uten å stille krav til standarden og uten tilstrekkelig økonomisk handlingsrom til å løfte standarden på et allerede svært forfallent vegnett.

Den massive misnøyen med norsk vegstandard kan ikke kostes under teppet. Regjeringen må vise en helt annen handlekraft og trappe opp innsatsen betydelig for å komme de kritikkverdige forholdene i møte. Det er nok fakta på bordet og mange gode løsninger er presentert både fra bransjen og fra de politiske partiene. Penger finnes på bok både i inn- og utland, og bilistenes bidrag er både raust og økende. Det er på tide å gi trafikantene rettigheter også i vegsektoren. Rettigheter som definerer hvilke krav til kvalitet og sikkerhet det offentlige vil gi på riks- og fylkesvegene. Hva venter vi på egentlig?

Kommentar
Vilrid Femoen leder politikk og strategi, Opplysningsrådet for Vegtrafikken


Angående partiløs for tiden
På meg virker det ganske dumt å kalle seg partiløs for tiden. For når det blir valg igjen, så kommer de krypende til Arbeiderpartiet igjen.
Jeg vil også samtidig berømme Team Elverum som var så modige, forlot Arbeiderpartiet og dannet Team Elverum. Jeg antar at de var mektig lei partipisk og kameraderi. Folk er også lei av ansettelser av venner og slektskap. En skulle tro det er bare Arbeiderpartiet som er noe, og alle skal følge dem helt blindt. Men takke meg tell.
Ole Chr. Røise


Sosial urettferdighet
Ingen har blitt født til denne verden for et som oftest langt liv å slite for at enkelte skal bli rike, og selv leve med små økonomiske midler. Dette vil jeg kort og godt kalle sosial urettferdighet. I vår fødsel må vi vel alle sortere under likhetsprinsippet. Ut fra dette er det den sosialistiske lære som bør være rettesnora og bygge ut en bedre verden for menneskeheten.
Når dine eldre dager kommer for alle som har strevet på livsvegen, er det den virkelig store sosiale urettferdigheta kommer i form av ordet «minstepensjonister». Den tida du skulle ha det meget godt uten masse plikter og krav, en stund av frihet og bra økonomi før «den siste kvila». Da er det svært mange, også i det oppskrytte Norge, som lever under grensa til eksistensminimum og hele tida må telle usle småpenger for dagen i morgen.
Lik pensjon for alle bør være målet, noe vi ikke vil oppleve selv under sosialdemokratisk barmhjertighet.
Bjørn Frang


Mobbing og Steinerskolen
Her har vi foreldre i årevis brukt masser av tid og ressurser og arbeidet med mobbeproblemet, som nå i vår tid også har fått enda mer alvorlige følger gjennom mobbing via mobiler og internett.
I stedet for at skoler og lærere står fram som det gode eksempel og samarbeider om dette vesentlige problemet, ser vi altså nå at steinerskolelærere gjør det helt motsatte! De sier at man har rett til å «ta igjen» etter skoletid og henger ut folk i de nevnte elektroniske mediene. Hvor både enkeltpersoner og selvsagt disses eventuelle barn rammes som konsekvens.
Nei, det er bare å gi opp. Tusen takk steinerskolen, nå har dere kritisk rammet årevis av holdningskampanjer og antimobbekampanjer.

Else Jacobsen,
forelder


Dristig ordfører
NRK Hedmark melder tirsdag 26. januar om underskudd i Sør-Odal på 60 millioner kroner i 2009.
Under overskriften Ikke gigantunderskudd i Sør-Odal i 2009 går ordfører Knut Hvithammer langt i retning av å friskmelde kommunen. Med henvisning til budsjettforslaget hevder han at underskuddet «bare» blir «i størrelsesorden ca. 10 mill., og det er langt fra de 60 mill som angis i nyhetsbulletiner i NRK Hedmark, og på NRKs nettside.»
Sør-Odal kommune befinner seg i en meget alvorlig situasjon og det å bruke et budsjettforslag, som kommunestyret har forlangt ekstern gransking av, som sannhetsvitne er neppe klokt, alvoret tatt i betraktning.
Sammen med tidligere bagatellisering av konsekvensene for Sør-Odals innbyggere («noen hundrelapper») og garanti om uendret skolestruktur (som senere er trukket tilbake) skapes det lett et ytterligere inntrykk av en kommune i drift, uten fast og konsekvent styring.
For egen del vil jeg ikke delta i noen spekulasjoner som omfanget av det økonomiske vannstyre før det foreligget tall som vi kan stole på.

Bjørn Hernæs
Nestleder i Sør-Odal Høyre


Mattilsynet
Nå må de sannelig ta en tørn
de som gjeter vår ulv og vår bjørn.
Mange kan jo bli fly forbannet for at de ikke heter noe annet. Mattilsynet kaller de seg
da må det jo bære galt i vei.
Har de lagt produsenter for hat
vil at rovdyra tar deres mat,
som de skal selge til oss andre
uten at vi får lov til å klandre
disse herrer for det de gjør
er dette riktig, jeg bare spør?

Navnet må vekk både rubb og stubb
døp det til Norges rovdyrklubb
det er jo der deres interesse ligger
da det er bjørn og ulv de digger.
Matnyttig vilt skal helst forsvinne
så det blir bare rovdyr å finne.
Men hvor skal disse ta maten fra
hva kommer de til å tenke da
når skogene ligger stille og øde
kan jo mennesker brukes til føde,
når bygda er tom og alt er stille
da har de fått det slik som de ville.
Oddvar Norstad

Publisert fredag 29. januar 2010 kl. 00:00.
Sist oppdatert fredag 29. januar 2010 kl. 00:00.