Leserinnlegg torsdag 21.januar 2010

Støyforurensning fra biltrafikk i Elverum
Kommunen og Statens vegvesen er nå i ferd med å planlegge nye veier gjennom de vestlige bydeler i Elverum. Det er aktuelt å se på hvilke lover og regler som nå gjelder for forurensning av støy fra veitrafikk. Boligeiere har nå større beskyttelse i lovverket enn tidligere. Forurensningsloven forlanger en grenseverdi på 55 dB fra nye veier utenfor en bolig. Innendørs er grenseverdien 30 dB, et nivå som tilsvarer hvisking. Standard løsning for å senke nivåene i boligområder er støyskjermer, et fremmedelement som gjemmer bort husene og fører til stor verdiforringelse av området. Støyskjermer vil dessuten ikke hindre luftforurensning. Nye veier i boligområder fører ofte til konflikter, det er derfor lurt å sjekke om boligforsikringen dekker kostnader til juridisk bistand.

Forurensningsforskriften pålegger nå kommunen å kartlegge innendørs støy fra etablerte veianlegg ned til kartleggingsgrensen på 35 dB. Overstiger støyen 42 dB er kommunen forpliktet til å gjennomføre tiltak. Det ser ut til at Elverum kommune ligger kraftig på etterskudd med slik kartlegging. Det må bli et krav at kommunen får dette på plass, før nye veireguleringer startes opp og fordi Elverum har en stor og økende gjennomgangstrafikk i områder med trehusbebyggelse. Tilsynsorgan er kommunelegen, fylkesmannen og i siste omgang SFT.

Hastighetsreduksjon og begrensning av trafikk vil være virkemidler for å redusere forurensningen. Fartsdumper gir økt støy, ekstra mye om de belegges med brostein. I Storgata har belegning med stein på forhøyete gangfelt, doblet støyen.

Et eksempel på en annen feil utformet gate er Vestheimgata. Her stimuleres det til høy hastighet med en rett vei og forkjørsrett. Typiske tiltak her kunne være hyppige innsnevringer og reduksjon av hastigheten til 40 km/t, samt fjerning av forkjørsrett. Slike tiltak ville trolig halvere støyen og samtid bedre trafikksikkerheten. Beste løsning er å regulere gjennomgangstrafikken utenom tettbebyggelsen.

I tillegg til støyforurensning er det i Elverum betydelig og skadelig luftforurensning fra veitrafikk.
Arild Pedersen



Skysstasjon på Vestad
Elverum treng ein skysstasjon der reisande får ein grei overgang mellom buss, tog og drosje. I tillegg må det vera lett å få parkere bilen der.
Sidan vi ikkje kan flytte på toget, så er det bare eitt alternativ, og det er Vestad. Senterpartiet gjekk til valg på at vi skal ha skysstasjon på Vestad! Folk flest ser nå at dette er det einaste fornuftige. Folk vil gjerne bruke kollektivtransport, men det må vera brukervennleg.

Nå blir det satsa på å bygge lengre plattformar som legg til rette for fleire vogner. Det skal også bli satt inn fleire togsett. Rundt jernbanestasjonen er det god plass til parkering både for buss, drosje og privatbil.

Fylkeskommunen, som har ansvar for det meste av busstrafikken i fylket og alle fylkesvegar, seier at etablering av ein skysstasjon på Vestad skal ikkje kommunen betale. Denne avklaringa burde gjera valget lett for formannskap og kommunestyre.

Det vil bli gode busstopp med venterom både på Torget og Kremmertorget. Ungdomsskolen vil få ei betre løysing enn nå, med rundkøyring der elevane går av og på bussen bak skolen, i staden for ved ein oppstillingsplass ved eit kjøpesenter som nå. Dette er ei løysing for framtida.

Dersom ikkje Amfi kan leve med at dei ikkje får rutebilstasjonen i si utbygging, så er det vel ikkje grunnlag for den store utbygginga i det heile. Eit kjøpesenter kan uansett ikkje vera det som skal legge premissene for Elverums utvikling.

Nå må vi sjå framover og satse på buss, tog og drosje der det ligg til rette for det! Sjå framover folkens!

Gunhild Fundlid Brevig,
leiar i Elverum Senterparti




Keiserens nye gondol
Hva er det egentlig noen prøver å få oss til å rope hurra for, og blande kommunens økonomi inn i bygging og drift av? Trysil Alpin AS ønsker å få Trysil kommune med på gondol-spleiselag. Opp til en fjelltopp? Nei. Fra en parkeringsplass i bygda opp til et område et par hundre meter unna en annen parkeringsplass. Med et høydeløft på stusslige 150 meter. Med all respekt for sjef i Trysilfjellet Alpin AS, Helge Bonden, (Østlendingen 9. januar «Gondol er viktig»): Turister som har vært andre steder og sett hva en gondol virkelig er, kommer til å le seg i hjel.

Dette er etter min og manges mening her tull og jåleri. Turer til og fra for gjester og kunder i sentrum fins det andre løsninger for. For eksempel denne: Gondolen må bemannes med minst en person i hver ende. Det kan like godt heller være 2 sjåfører på to busser som kjører kontinuerlig opp og ned. Det ville gitt en avgangshyppighet bare Metroen i Paris kan hamle opp med. Det vil dessuten lokalbefolkningen ha nytte av i tillegg.
Eller hva med trikk? – DET er virkelig noe behagelig og uvanlig i skisammenheng.

Det pekes på Hafjell, som har gondol. Men ta en nærmere titt på Hafjellanlegget. Det er en ren skiheis-gondol. Folk og ski fraktes fra starten på skianlegget (altså der veiene slutter) og lunt og varmt langt opp i fjelløypene. Det skulle ikke forbause meg om Trysilfjellet Apint først og fremst er ute etter et bilde av en gondol i reklamebrosjyren si.

Trysil kommune må kutte et tosifret antall millioner i budsjettet, og skoler må nedlegges i kommunen. Men gondol skal bygges og driftes? Jeg appellerer til politikerne: Mobiliser den besinnelse som tryslingen er kjent for. Før dette vurderes og behandles (nok en gang): Avkrev i det minste først en forpliktende maksgrense fra Trysil Alpin AS på hvor mange millioner Trysil kommune må bidra med i bygging. Og det samme for årlig drift/vedlikehold.
Per Bråten
Kjellås boligfelt



Rovdyr og logikk
Det offentlige har bevilget midler til et skoleprosjekt i Rendalen som skal hjelpe til at barna der ikke skal frykte ulv og andre rovdyr. Med skinn av bjørn og rev og tavleundervisning skal barna læres opp til uredd omgang med de store rovdyrene. Dette skjer i en del av Hedmark hvor det etter dagens kunstige soneinndeling ikke skal forefinnes ulv og bjørn. Hva med oss som har barn innenfor «ulvesona», er det slik at vi må klare oss som best vi kan uten «opplæring».

Hvor er logikken? Der det ikke skal være ulv, der skal barna lære at rovdyr ikke er farlig, mens vi som bor i et område som er tvunget til å godta at ulv, bjørn og nå også jerven skal vandre fritt rundt husveggene må klare oss uten «opplæring» i omgang med rovdyr. Jeg ber ikke om opplæring i omgang med rovdyr, men jeg etterlyser en noe mer fornuftig bruk av offentlige midler i rovdyr forvaltningen. Hva med oss som mister muligheten for å tjene en kjærkommen ekstra inntekt på salg av utmarksbaserte tjenester midt i et ulverevir, har ikke vi også rett på en erstatning fra det offentlige. Jeg bare spør.
PS: Jeg venter fortsatt på svar fra Miljøverndepartementet. på min henvendelse fra oktober 09.

Trond Burud
Risberget



Våpenlover – hva er de godt for
Folkets rett til å eie og bære våpen må ikke krenkes, står det i den amerikanske (USA) grunnloven. (Et land med 300 millioner innbyggere og det ledende demokrati i verden.) Dette er en hjørnestein i et lands frihet og demokrati. Hensikten med denne grunnlovsparagrafen er at folket skal kunne beskytte sitt lands lovlige regjering, sin frihet, sitt demokrati og sine egne liv, om nødvendig med våpen i hånd. Et samfunn hvor befolkningen er bevæpnet er et tryggere samfunn enn der folket er nektet denne rett.

Mange tenker bare på kriminalitet når skytevåpen nevnes, antakelig på grunn av de mange tullete kriminalfilmene Hollywood og andre lager. Slik er ikke virkeligheten. Våpeneiere er blant de aller mest anstendige og lovlydige mennesker i landet.
Kan våpenlover med strenge restriksjoner for erverv og eierskap redusere eller hindre kriminalitet? Det har vært gjort grundige undersøkelser og omfattende studier av virkelige eksperter, for å finne ut om våpenlover hindrer eller i det hele tatt påvirker kriminaliteten, slik at den reduseres. Svaret er alltid nei. Det vet også Politidirektoratet.

Restriktive lover som gjør det vanskelig å erverve skytevåpen på lovlig måte, bidrar bare til å styrke de kriminelle og fremme kriminalitet. Et av de beste eksempler på det er Storbritannia, hvor det er vanskelig å erverve alle slags våpen lovlig, og hvor det er forbudt å eie enhåndsvåpen. Kriminaliteten bare øker. Det er dette justisminister Knut Storberget og Politidirektoratet bidrar til, når de ønsker en ny våpenlov for å ta våpnene fra jegere og sportsskyttere, og hindre dem i å erverve våpen. Vi har forresten et merkelig politi i Norge. De oppklarer nesten ingen lovbrudd (ca. 15 %), men de ligger langflate etter lovlydige våpeneiere, for å finne noe å ta dem for. Politiet gjør ikke jobben sin og folket gjøres forsvarsløse. Da er det fritt fram for kriminelle. Det er særlig Arbeiderpartiet og SV som støtter denne samfunnsutvikling, i tillegg til vårt folkefiendtlige politidirektorat. Disse politikerne liker ikke demokrati og de liker ikke at folket har frihet, og makt til å fjerne dem ved valg.
Robert Aasen
Sørskogbygda




Kristiansand og NRK
Jeg skulle selvfølgelig ha hatt offisiell statistikk å vise til, men ganske regelmessig titting på programposten «Norge i dag» har overbevist meg: Det er virkelig noe med Kristiansand. Eller kanskje helst med NRK? Et øyeblikk var jeg inne på tanken om at Johnny Bernander la igjen noen føringer etter at han tok med seg snippesken og gikk ut i næringslivet. Men den effekten burde vel snart ha gitt seg.

Så er det naturligvis Dyreparken, men de fleste innslagene fra sørlandsbyen handler om helt andre ting enn Julius & Co. Så er det jo slik at Mette Marit kommer derfra – og gjerne skaffer seg landsted der også – men det er heller ikke henne det handler mest om.
Nei, det er været og hobbyene og fortredelighetene og barnehagene og alle andre sager som det er viktigere å fortelle om fra Kristiansand enn fra for eksempel Drammen og Hadeland og Kongsvinger.

Jeg lurer på om ikke forklaringen ligger i NRKs organisering av distriktskontorene. Noen distrikter er veldig store – og større skal de bli. Noen er veldig små. Og så er det kanskje slik at man har en uoffisiell fordeling av programinnslagene på distriktskontorene som forutsettes å være rettferdig? Pluss at noen kontorer er mer oppfinnsomme enn andre?
Er det slik?
Bjørn Skåret

Publisert torsdag 21. januar 2010 kl. 00:00.
Sist oppdatert torsdag 21. januar 2010 kl. 00:00.