Leserinnlegg torsdag 4.februar 2010

ZEROs kommentar til Per Svardal

Per Svardal har framsatt en rekke påstander og meninger om biodrivstoff, som ZERO ønsker å kommentere. Vi vil her ta for oss en del av kritikken som har kommet frem.

Ifølge Per Svardal trengs ikke biodrivstoff, fordi det er lenge til vi går tom for olje. ZERO mener den viktigste grunnen for biodrivstoff er å kutte klimagassutslippene i verden. Ifølge FNs klimapanel må verden kutte 50 - 85 % av sine utslipp innen 2050 for å unngå en temperaturøkning på 2 grader. FNs klimapanel har også skrevet i sin fjerde hovedrapport at biodrivstoff kan erstatte 13 - 25 prosent av energiforbruket i transportsektoren. Første stopp er derfor å være enige om at klimagassutslippene skal reduseres. Dersom en er uenige om det, er det lett å være mot biodrivstoff.

Per Svardal hevder i det følgende at vi i stedet for å benytte biodrivstoff, må benytte den fossile energien mer effektivt. Vi i ZERO mener at det er ingen motsetning mot å bruke energien mer effektivt og å bruke fornybar energi. Det er helt nødvendig at begge ting skjer, for å klare de målsetningene som er satt for å hindre global oppvarming.

ZERO har lenge jobbet med bruk av biofyringsoljer, slik Per Svardal sikter til, men at det er svært mye mer energieffektivt, slik han hevder, finner vi ikke belegg for. Faktisk er transesterifiseringen som skal til for å lage biodiesel svært effektiv og i de fleste tilfeller må det til for å lage biofyringsolje av god nok kvalitet for bruk på vanlige private oljefyrer. Er Svardal klar over at den lette fyringsoljen er veldig nær fossil diesel i kvalitet?

ZERO er for å bruke biodiesel til oppvarming der det er vanskelig å bytte ut oljefyren. Men vi mener også at vi skal bruke biodiesel i transportsektoren, spesielt tungtransport og i skip, der det finnes få alternativer til fossilt drivstoff.

Per Svardal beskylder miljøbevegelsen for å ha skylapper i biodieselsaken. Han påstår til og med at vi ikke aner hva vi snakker om, fordi vi ikke kan utføre den enkleste energianalyse. Vi i ZERO er uenig og mener vårt standpunkt er særdeles godt begrunnet. Om man er interessert kan man på våre nettsider finne et mangfold av rapporter vi har skrevet på temaet, og masse informasjon og linker til det som skjer rundt biodrivstoff i verden. Og vi kan faktisk gjøre energianalyser. Vi er selvsagt klar over begrensningen som andre generasjons biodrivstoff har, men det betyr vel ikke at man ikke skal bruke ressursen? I ZERO mener vi at biodrivstoff er en god klimaløsning, selv om biodrivstoff ikke kan dekke alt drivstofforbruk i verden, på samme måte mener vi bølgekraft heller ikke er en dårlig ide, selv om det ikke vil kunne dekke all strømforbruk i verden.

Biodrivstoff er et alternativ vi ikke har mulighet til å la være å bruke om vi skal stoppe klimaendringene. Det finnes ingen perfekt løsning som ene og alene kan redde oss fra krisen. Derfor blir det å stikke hodet i sanden å avvise det ene klimatiltaket etter det andre fordi det er mulig å gjøre det på en dårlig måte. Utfordringene med biodrivstoff må tas alvorlig, men de kan løses. Akkurat slik som utfordringene knyttet til vindmøller og CO2-fangst kan løses. Men hvis man ikke vil, så er det jo utrolig hva man ikke får til.
Olav Andreas Opdal
Sivilingeniør, Energi og prosessteknikk
ZERO





Sluttreplikk til Per Svardal

Lederen i Hedmark Arbeiderpartis miljøutvalg, Per Svardal, ønsker nå å avslutte dialogen rundt planter og klima uten å ha tatt særlig lærdom av den. Trist, for jeg hadde et håp om at Hedmark Arbeiderparti kunne ha latt seg inspirere til en framtidsrettet politikk. Som landets fremste planteproduksjonsfylke har Hedmark nemlig behov for et Arbeiderparti med visjoner på dette området.

Følgende underbygger min innrømmelse av å ha mislyktes i forhold til å forklare Hedmark Arbeiderpartis fremste miljøpolitiker hva som åpenbart ligger i tiden og vil prege fremtidens debatt:

« Svardal henger fast i dagens teknologi
« Han fornekter det faktum at det over hele verden er en intens FoU-innsats for økt bruk av plantenes og skogens potensiale.
« Han tar ikke innover seg de mulighetene som ligger i en samlet ressurs-, energi- og klimapolitikk med utgangspunkt i fotosyntesen.
« Han forholder seg ikke til det faktum at norske skoger fanger og lagrer det meste av CO2-utslippene i Norge.

Johan C. Løken,
styreleder i Det norske Skogselskap




Stille i fjøset, Siri Kalvig

Jeg tenker ikke på ropene fra Klanen når Vålerenga leder over Lillestrøm. Jeg tenker på Siri Kalvig og den stillheten som har rådet rundt henne og hennes forhold til Klimarealistene de siste ukene.

Noen uker tilbake var dette «forholdet» ikke akkurat hjertevarmt. Hennes ubalanserte beskrivelse av Klimarealistene som «infantile klimakverulanter» i VG, egnet seg ikke særlig godt som utgangspunkt for en saklig meningsutveksling. Hennes utspill ble derfor kontant tilbakevist i VG av representanter for Klimarealistene.

Som deltaker på miljøverndepartementets kurs «Klimaklok» i november 09, ble jeg overrasket over Kalvigs krasse utspill. På kurset framstod hun som en meget god foreleser, selv om jeg ikke var enig med henne i sak. Hun virket faktisk som en ganske moderat klimaalarmist, som kunne ha forståelse for andre synspunkter enn de hun selv står for. Jeg merket meg at hun mente at klimaet ble varmere og våtere, men ikke villere. Men viktigere; jeg noterte at hun sa at noen ganger stiger CO2-innholdet før temperaturen stiger, andre ganger er det motsatt! Det var godt å høre, og respekten for deg ble ikke mindre!
På slutten av kurset fikk deltakerne slippe til med spørsmål og kommentarer, og jeg hevdet at det ville være langt mer engasjerende og motiverende for elevene (ungdomsskolen og videregående skole) om de også fikk seg forelagt begrunnelsene for motforestillingene til det klimasynet IPCC (FNs klimapanel) forfekter. Ingen, verken Siri Kalvig, noen av de andre foreleserne eller noen av de ca. 100 kursdeltakerne kom med motargumenter.

Du fikk Klimarealistenes brosjyre av meg etter kurset i november, Siri Kalvig. Hva er det som gjør deg så frustrert? Er det vår økende oppslutning, våre upolitiske argumenter eller frykten for at det kan snart vise seg at vi har rett?

TrondVivelstad
Styremedl. i Klimarealistene




Rovdyrpolitikk

Stortingsrepresentantane Breen og Lillehovde hadde i haust eit innlegg i avisene der dei redegjorde for rovdyrpolitikken med utgangspunkt i Soria Moria 2. Det var vel og bra det som stod der, men eit viktig punkt sa dei ingenting om. Det faktum at det i dag ikkje blir ytt full erstatning for tap av husdyr og tamrein pga freda rovvilt, slik som Stortinget har bestemt. Fylkesmannen praktiserar nå etter pålegg frå DN avkorting av erstatning når det ikkje blir funne eit visst antal daude dyr som kan dokumenterast er tekne av freda rovdyr/ kongeørn.

Å finne daude dyr tidsnok til å kunne dokumentere rovdyrdrap er svært vanskeleg. Sjøl med hyppig tilsyn er det ofte berre tilfeldigheiter som gjer at det blir funne kadaver. Eit par eksempel på kor fort kadaver blir borte i naturen: Ein kveld sist vår dauda ei vaksen søye på eit jorde som ligg inne i skogen. Når kadaveret skulle hentast seint nest kveld, var alt borte. Då hadde to havørner, korp og rev fjerna alt. Berre ei ørnefjør og litt vominnhald synte at det hadde vore noko der. Så etter eitt døgn, ingen daud sau å dokumentere.

Ein vår sette eg opp kamuflasjetelt ved eit daudt lam på ca ti kg. for å fotografere. Eg var da vitne til, og fotograferte, at eit korpepar med reir i området åt opp/ transporterte vekk lammet i løpet av fire timar. Starta kl 03.30 om morgonen, og kl 07.30 kom ei revetispe og tok med det som var att av skinn og bein. Så etter fire timar, null lam å dokumentere. Når så i tillegg eventuelle restar oftast ligg i kjerr, skog og ulendt terreng, nedgrave, gøymt i vatn eller steinur, slik som jerven gjer det, så blir oppgava håplaus.

Det er derfor svært urimeleg at erstatningane blir avkorta. Her i vårt beiteområde i øvre Folldal hadde vi før jerv og ørn auka i antal sist på 80 talet eit lammetap på under 2 %. Tapet var da pga sjukdom, ulykker og ev. tap til rovdyr som rev og andre. Også kalla normaltap. Her på bruket miste vi årleg 7 - 8 lam av rundt 400. Dei siste åra har tapet vore på 40 - 50 av like mange dyr sleppt til fjells.
At dette skuldast freda rovdyr er det liten tvil om, som tidlegare sauebonde og nå for tida sautilsyn gjennon sommaren, ser eg at lamma som blir sleppt til fjells i dag er minst like bra som dei vi sleppte på 80 talet. I dag blir lam som ikkje har nok mat hos mora halde heime og fora opp på innmark, medan vi på 80 talet jaga alle til fjells. Når det i tillegg er mykje meire tilsyn på beite nå, så skulle tapa nå vore mindre enn på 80 talet dersom det ikkje var for oppblomstringa av freda rovdyr. Avkortinga utgjer for dei med store tap ganske mange tusen kroner som går direkte på nettoen av drifta. Utgiftene må betalast likevel. For ei næring som kjempar med økonomien er avkorting på 20 - 30.000 kr for ein brukar mykje pengar.

Under forutsetning av full erstatning, vil nok dei fleste bønder/reineigarar akseptere eit visst tap for å kunne ha rovdyr/fuglar i naturen. Men det blir feil når det må vera virkeleg store tap med mange kadaverfunn for å få erstatning. Når ein rovdyrbestand på eit rimeleg nivå gjer at erstatningane blir avkorta, da blir heller ikkje eit moderat rovdyrtrykk til å leva med. Noko som i neste omgang også rovdyra/fuglane vil tapa på.

Dette er ei viktig sak, serleg for den enkelte sau/reineigar, men også for bygdene som blir snytt for store inntekter. Men viktigast er likevel at dette er ei urimeleg behandling av ei yrkesgruppe, og som døkk politikere må gripe tak i og få slutt på. Å finne nok kadaver for dokumentasjon er ofte heilt uråd. Når det er freda rovdyr i eit område, må tap ut over normaltapet erstattast fullt ut slik Stortinget har bestemt.
Kommentar

Hans Sletten

Publisert torsdag 04. februar 2010 kl. 00:00.
Sist oppdatert torsdag 04. februar 2010 kl. 00:00.