Leserinnlegg 14. januar

Elverum - en uforutsigbar by

Ordføreren ønsker seg flere skattebetalere i Elverum. En vanlig metode for innflyttere er å sjekke innholdet i kommuneplanen, for å avgjøre om stedet har gode og forutsigbare bo- og oppvekstvilkår. Kommuneplanen for Elverum ble vedtatt i juni 2000 og dekker perioden fram til 2014. I planen finner vi visjoner for oppvekstmiljø, hvordan byen ønsker å ta vare på kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap, med andre ord et godt og trivelig sted å bosette seg. Men et søk på Internet avslører dessverre en helt annen virkelighet. Aksjonsgrupper mot luktplager i boligområdene, riks- og fylkesveier tvers gjennom byen, høy støyeksponering og mye forurensning fra gjennomgangstrafikk. I flere områder med kulturminner er det så høyt støynivå at en ikke kan føre en samtale. Listen er lang!
Dette signaliserer en kommune som miljømessig har kommet helt på etterskudd, en kommune som fullstendig mangler miljøforståelse. Neste store trussel er de nye vei og bruplanene. Ideen om å la Statens vegvesen bygge et nytt overordnet veisystem i sentrum og sende deler av trafikken rett inn i det gamle boligområdet på Vestad, samt ødelegge enda mer av elvemiljøet, er en vanvittig tanke. De som har etablert seg her, risikerer at boligen om kort tid blir dynget ned med forurensning.
Framkommelighet i bysentra løses andre steder i landet ved hjelp av effektive kollektivsystemer og omkjøringsveier, ikke firefelts riksveier inn i sentrum. Miljøprioritering er en tenkemåte, en kulturdimensjon som skal skape en levedyktig og trivelig by med klare røtter i historien. Forurensningslovens bestemmelser og forskrifter skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, sikre at beboerne ikke påføres helseskade. Slik Elverum styres i dag, er det vanskelig å finne en forutsigbar miljøkvalitet. Elverum framstår nå som en av landets mest uforutsigbare byer å bosette seg i.

Arild Pedersen

Team Elverum i forsvarsposisjon
Team Elverums sekretær Håkon Nielsen hadde et forsvarsinnlegg i Hjørnet sist lørdag, der han brukte nesten hele debattsida til å forklare hvorfor «teamet» helt har skiftet politikk etter bruddet med moderpartiet, Ap. OK, man kan velge å ta det som en forklaring, men det er neimen ingen unnskyldning.
Håkon Nielsens lange tirader i lørdagens avis hadde sin bakgrunn i enkelte avisinnlegg fra en rekke personer, undertegnde inkludert, men man kan stille spørsmål om det er en god sak for en politiker å føle behov for å ty til slik langdryg avispolemikk mot almuens kritiske innlegg? Å kritisere folkemeninga er som regel tapt sak for hvem som helst.
Jeg foretrekker å kalle det løftebrudd når flere som er valgt inn på et politisk program, helt «skifter
ham» og går vekk fra sine løfter til velgerne. De som valgte dere inn i kommunestyret. Alt vi har
sett av «temaet» hittil, tyder på langt fremskredet tilstand av barnslig, furten hevn og takk for sist-handlinger. Det hadde ikke være nødvendig å sørge for at de rød-grønne mistet sitt flertall i vår kommunes høyeste organ?
Det var på mange måter et befriende og oppklarende innlegg Aps Lillian Skjærvik hadde i mandagens avis, der hun satte en del ting på plass, slik det ser ut fra motpartens ståsted, og takk for det.
Når vi ser hvordan enkelte bedriver useriøs politikk, er det neimen ikke rart at folk flest opparbeider stor politikerforakt.
For at mitt innlegg ikke skal overskride grensen for antall ord i Hjørnet-innlegg, så avslutter jeg her.

Bjørn Furuheim
partiløs Leiersing

Kunnskapslaust kunnskapslyft
Det er fint å kunna flotta seg med namnet Kunnskapslyftet, men dette «lyftet» er i røynda med på å søkkja språkkunnskapen til ungdomen. Ei ny gransking av nynorskinnhaldet i norskbøker for ungdomsskulen syner at talet på nynorsktekster ligg langt under det som er tilrådt dersom elevane skal læra språket skikkeleg. Før Kunnskapslyftet vart innført, var det eit krav at lærebøkene for elevar med bokmål som hovudmål skulle ha minst 33,3 prosent nynorsk. I dag finst det ikkje noko slikt krav, og mengda nynorsktekster i bøkene er nærmast halvert.
Norsk Målungdom har lenge arbeidt for å betra sidemålsundervisinga, og me hadde ikkje trutt at Kunnskapslyftet skulle gjera vondt verre. Det er ei kjend sak at mange elevar med nynorsk som sidemål går opp til eksamen i faget utan tilstrekkeleg opplæring, og dei nye lærebøkene i norsk stikk endå fleire kjeppar i sidemålshjulet.
Om det er ille for bokmålselevane, so er det verre for nynorskelevane - som allereie ser lite til språket sitt utanfor skuleveggene. Det kan ikkje vera slik at lærebøkene for elevar med både nynorsk og bokmål som hovudmål - fellesutgåvene - berre inneheld ein snau tredjedel nynorsk. Kravet er minst 40 prosent, men den undersøkte fellesutgåva stetta ikkje dette kravet. Elevane med nynorsk som hovudmål kan med andre ord råka til å sjå skriftspråket sitt berre 25 prosent av tida. I faget norsk!
Det er ironisk at Kunnskapslyftet medverkar til å svekkja skrivekunna åt elevane. Norsk Målungdom krev at Kunnskapsdepartementet set i verk tiltak for å gjera sidemålsundervisinga betre og for å hindra at nynorskelevar byter frå nynorsk til bokmål. Eit fyrste steg på vegen må vera lærebøker der elevane får høve til å læra båe skriftspråka skikkeleg.
Kristin Fridtun,
elverumsing og målungdom

Offentlig ran av folket
Politisk styring av kraftprisene vil vi ikke ha noe av, sier høyreregjeringen (noen kaller den rød-grønn av en eller annen grunn.) Hvorfor reagerer ikke folk? Tror de at det må være slik? Hvorfor skal vanlige folk finne seg i å betale skyhøye priser til profittjegere og statskassen?
Dette er ikke mindre enn en skandale, og et ran av vanlige folk, i et land som har hatt nok kraft til rimelige priser i alle år. Stortingets ansvarsfraskrivelse for å styre kraftmarkedet har ført til et utsalg av en rekke kommunale energiverk til private interesser og kraftprisene er styrt av det frie markedet. Det er uhørt at folkets felleseie er blitt spekulasjonsobjekter for sterke kapitalinteresser som primært er ute etter profitt uten hensyn til vanlige menneskers interesser.
Konkurransen mellom de ulike kraftleverandørene som skulle senke prisene, har bare ført til uhørte prisforhøyelser for alle. Det er bare en ny energilov med politisk styring av energiproduksjon, strømlevering og prisfastsettelse som kan forhindre et sammenbrudd i økonomien til vanlige husholdninger.
Det er bare Norges Kommunistiske Parti som kan sikre folk trygg energiforsyning og rimelige strømpriser.

Stig Ødegaard
NKP Midt- Norge

Uønsket deltid, hva nå COOP
Åpent brev til Coop Innlandet, Coop Tesam og Coop Østafjells.
Handel og Kontor region Indre Østland har gjennom en kartlegging av sine medlemer fått tilbakemeldinger om at 60 % av våre 5000 medlemmer i Hedmark og Oppland ønsker seg større stillinger.
Dette utgjør da 3000 ansatte og med en kjønnsfordeling i varehandelen på 75 % kvinner utgjør dette igjen 2250 kvinnelige arbeidstakere.
Ferske tall fra Handel og Kontor viser at enkelte av de store kjedene innen detaljhandel har under 20 % fast ansatte i heltidsstillinger, 60 % er ansatt i deltidsstillinger og de resterende 20 % står oppført som midlertidig ansatte, ekstrahjelp eller vikariat. 75 % av medlemmene i Handel og Kontor er kvinner, 80 % av disse arbeider deltid.
Coop Innlandet, Coop Tesam og Coop Østafjells er regionens tre største Samvirkelag med til sammen over 1100 ansatte.
I forhold til Handel og Kontor sin kartlegging er det på disse tre Samvirkelagene 660 medarbeidere, i hovedsak kvinner, som ønsker mer-timer.
Handel og Kontor har gjennom samtaler med en rekke ansatte i disse bedrifter fått tilbakemelding om at det er et stort ønske om å få flere timer.
Både arbeidsmiljøloven og tariffavtalen som Handel og Kontor har med disse bedrifter har bestemmelser om fortrinnsrett til merarbeid. Coop Haugaland har gjennomført et slikt arbeidsmiljøprosjekt med det resultat at en rekke av de ansatte har fått tilbud om utvidet stilling. Dette beviser at der det er vilje til å gjøre noe, er det også mulig å komme fram til gode løsninger både for bedrifter og ansatte.
Handel og Kontor oppfordrer våre tre Samvirkelag til å gjennomføre en arbeidsmiljøkartlegging der de ansattes behov/ønske om merarbeid fremkommer.
Vi vil utfordre både Coop Innlandet, Coop Tesam og Coop Østafjells å ta problemstillingen rundt uønsket deltid på alvor, og å etablere bedriftsinterne systemer som fanger opp de ansattes rett til merarbeid på en bedre måte.
Handel og Kontor Region Indre Østland ber våre tre største Samvirkelag ta uønsket deltid på alvor og sette i gang prosesser for å kartlegge dette, og sammen med de tillitsvalgte tilrettelegge for økte stillingsstørrelser, mindre sykefravær og et bedre arbeidsmiljø.
Uønsket deltid er ikke bare et problem i offentlig sektor, og vi mener nå at det er på tide at privat sektor med mange kvinnearbeidsplasser også må ta dette på alvor og gjøre noe med dette kvinnefientlige uvesenet som ufrivillig deltid er.

Roy Kristiansen /s/
regionsleder
Pelsbransjens løgner
Pelshandler Per O. Stømner kommer 12.01 med påstand i Østlendingen om at bilder dyrevernere har tatt i norske pelsfarmer er manipulerte. Det kom anmeldelse fra en norsk pelsbonde, som ikke førte frem til noe. Ingen er derfor dømt for det Stømner påstår, men flere pelsfarmer fikk derimot pålegg fra Mattilsynet, og noen måtte også avvikles pga. dårlig dyrehold. Dette nevner ikke Stømner noe om, da han har alt å tjene på å sverte de som frivillig og uten «en lang tradisjon» å forsvare, forsøker å dokumentere det pelshandlere, myndigheter og Mannen i gata ikke vil se. Stømners løgner føyer seg inn i rekken av pelsnæringens strategi for å få oss til å tro at norsk pels er naturlig og miljøvennlig, og ikke diskutere dyrevelferden, forurensingen eller at skattebetalerne finansierer dyreplageriet med et titalls millioner kroner hvert år. Å bruke pels var nødvendig i en tid da vi ikke hadde andre tekstiler å kle oss i. I dag trenger vi ikke å holde aktive dyr i trange bursystemer for å flå dem til klær. Til og med Norges største moteblad, Elle, sa i desember nei til å vise ekte pels i bladet sitt, og januarutgaven fronter nettopp dette.
Anne Mette Strand,
Nettverk for Dyrs Frihet

Publisert torsdag 14. januar 2010 kl. 00:00.
Sist oppdatert torsdag 14. januar 2010 kl. 00:00.