Leserinnlegg til mandag 18.januar 2010

Vegvesenet og kommunen motarbeider regjeringen

Statens vegvesen ønsker at politikerne i Elverum skal legge til rette for store økninger i
klimagassutslipp, støy og miljøforurensning gjennom utbygging av firefelts veier og enda en ny bru over Glomma. Naturvernforbundet i Hedmark og Elverum Natur og Ungdom mener Statens vegvesen forsøker å skremme kommunepolitikerne til lydighet. Det er i strid med de retningslinjene regjeringen har gitt Statens vegvesen. En slik utbygging vil gi en kraftig økning av klimagassutslipp, medføre større miljøproblemer i byen og forringe friområdene langs Glomma og museene. Statens vegvesen sitter på store penger, og signaler fra denne etaten om å iverksette vegplanene blir derfor lyttet nøye til i lokalpolitikken.
Statens vegvesens planer om å iverksette vegplanene fremsettes mer eller mindre som en trussel. Dette kommer tydelig til utrykk i uttalelsen fra distriktsjef Aud Riseng i Statens vegvesen i Østlendingen november 09; «- Nå legges det betydelig ressurser i jobben med å få fram et godt beslutningsgrunnlag. Det er nødvendig med avklaringer, ikke minst for å unngå å komme langt bak i køen når prosjekter skal vurderes i Nasjonal transportplan. All erfaring tilsier: Ingen planer, ingen penger. Derfor oppfordrer vi til handling»
Problemet denne gangen er at disse planene står direkte i motsetning til det synet regjeringen har lagt fram i Nasjonal transportplan. Under overskriften «Mer miljøvennlig bytransport» skriver Regjeringa her bl.a.:
Regjeringen legger opp til at transportsystemet i byområder må utformes med balanse mellom kapasiteten på innfartsvegene og trafikkbelastningen som det sentrale byområdet tåler. Det er verken miljømessig eller samfunnsøkonomisk riktig - i mange tilfeller, heller ikke praktisk mulig - å bygge ut et hovedvegnett som fjerner bilkøene i rushtiden.
Sett på bakgrunn av at det allerede i dag er køproblemer i flere større byer, og at prognosene tilsier at disse vil forsterkes uten nye tiltak, er det behov for dempet vekst i bilbruk og økt kollektivtransport i byene. En slik strategi vil ha størst mulighet for å lykkes dersom det er lokal vilje til både å satse mer på kollektivtransport og å innføre restriktive tiltak på bilbruk. Regjeringen foreslår i tillegg en rekke tiltak fra statens side for å utforme et mer miljøvennlig transportsystem i storbyene.
I dette tilfellet er det Statens vegvesen og Elverum kommune som kan komme til å handle i strid med transportpolitikken hvis disse opplagt drøye planene fører fram. Det skal Naturvernforbundet og Natur og Ungdom med lokal velvilje sørge for at ikke får skje.

Gjermund Gjestvang Naturvernforbundet i Hedmark
Aurora Furuseth Elverum Natur og Ungdom

Rett til sykemelding - rett til å gå på arbeid
På en typisk arbeidsdag i Norge er syv prosent av oss borte fra jobb på grunn av sykdom. Vi er vel alle enige om at det er et alt for høyt tall, og at vi må gjøre noe med dette. Men så stopper den helt store enigheten opp. Flere borgelige politikere mener at det er en dårlig arbeidsholdning blant folk flest som er årsaken til det høye fraværet. Bare dersom det blir økonomisk ulønnsomt vil den syke/sykemeldte gå tilbake på jobb, hevder de. Ordet unnasluntrere er også brukt om syke mennesker. Slike uttalelser er stigmatiserende, og undergraver det velferdssamfunnet Arbeiderpartiet sammen med fagbevegelsen gjennom årtier har bygd opp.
Som helsepolitiker mener jeg at vi heller må få sykefraværsdebatten over på hvordan vi kan beholde personer som ikke er hundre prosent friske i arbeidslivet, og være der med den restarbeidsevnen de har. Selv etter at de nye reglene for sykemelding kom i 2004 - blir arbeidstakere som regel hundre prosent sykemeldt for kortere eller lengre perioder. Vi er kanskje fortsatt for mye fokusert av begrensninger i stedet for å sette fokus på muligheter. Det gjelder både NAV, arbeidsgivere, leger og den sykemeldte selv. Alle konsentrerer vi oss om hva vi ikke kan få til i stedet for å ha fokus på hva vi kan få til.
Det har tradisjonelt vært legenes oppgave å ha fokus på den syke delen av pasienten i stedet for på den friske delen. Nesten alle mennesker har en del som er frisk og som vi kan bruke, det er bare fantasien som setter begrensninger. Men for å få til det må vi få til et bedre samspill mellom NAV, arbeidsgiver, lege og den sykemeldte. Et samspill hvor man ikke diskuterer hva som feiler den syke, men har fokus på hva den sykemeldte har mulighet til å utføre. Noen bedrifter har kommet langt i dette arbeidet, og på disse bedriftene ser vi at sykefraværet er redusert. For å oppnå slike resultater kreves det noen holdningsendringer hos oss alle, og det kan godt hende det må noen insentiver til for at vi skal benytte oss fult ut av dette. Men kutt i sykelønnsordningen, eller økte kostnader for arbeidsgiver, er ikke veien å gå.
Forskere ved «Stiftelsen Frischsenteret» har gjennomført en analyse av sykefraværet i Norge. Det som kanskje er mest skremmende med analysen er det økonomiske tapet den enkelte bærer ved sykefravær. Tap som gjør seg gjeldene mange år i etterkant av sykefraværet. Det er i form av manglende individuelle lønnstillegg, og mulighet for å avansere. Dette er noe vi må ta med oss i debatten rundt sykefravær, nemlig at kostnadene er store både for det offentlige, men ikke minst for den sykemeldte sjøl. Noen få ganger er sikkert til det beste for den sykemeldte å være hundre prosent borte fra jobben, men jeg er helt sikker på at de aller fleste sykemeldte har et ønske om å få gå på jobb. Da må vi gi dem en mulighet til å få gå på jobb med de forutsetningene de har. Det kan vi gjøre ved å se muligheter i stedet for begrensninger.

Stortingsrepresentant Wenche Olsen, Ap, Helse- og omsorgskomiteen

Undervisning om rovdyr

I et avisinnlegg i lokalavisene medio desember 2009 stiller FNR - Nord-Østerdal Bygdemiljø noen spørsmål til fylkesskolesjefen angående et undervisningsopplegg om rovdyr. I innlegget stilles det bl.a. spørsmål om fylkessjefen har hatt noe med denne saken å gjøre. Til dette kan vi svare at saken er ukjent for fylkessjefen for videregående opplæring. Det går fram av saken at det undervisningsopplegget det her er snakk om, er et opplegg for ungdomsskolen. Fylkeskommunen har ikke noe ansvar for grunnskoleopplæringen. Det er det den enkelte kommune som har. Det har derfor heller ikke vært noen kontakt, verken skriftlig eller muntlig, mellom bedriften som har utviklet undervisningsopplegget og fylkessjefen for videregående opplæring.
Spørsmål som angår fylkesmannens økonomiske støtte til undervisningsopplegget og fylkesmannens fullmakter i forhold til skoleeier, må eventuelt besvares av fylkesmannen i Hedmark.

Tore Gregersen
Fylkessjef for videregående opplæring

Hvem er motivert til klimainnsats i vinterkulda
Alvdal kommune skal vedta klima- og energiplan i løpet av vinteren. Venstre er det eneste partiet som hittil i denne kommunestyreperioden har tatt konkrete og tydelige klima- og energiinitiativer. Vi håper at et flertall i kommunestyret etter hvert vil komme etter.
Venstres siste initiativ ved budsjettbehandlingen for 2010 i formannskap og kommunestyre var forslaget om å etablere et kommunalt klima- og energifond hvor det avsettes én prosent av hvert års skatteanslag til klimatiltak og energisparing innenfor kommunens egen drift. For 2010 ville det gitt 430.000 kroner. Et flertall på 13 vedtok i stedet at de ville vurdere forslaget når klima- og energiplanen er vedtatt. Venstre mener det er nok av utfordringer, vi trenger ikke flere vurderinger for å komme i gang. Særlig gjelder det å finansiere tiltak vi vet koster penger. Og det er ved budsjettbehandlingen kommunens penger disponeres.

I likhet med forslaget til klimaplan, mener Venstre de største utfordringene i Alvdal er knyttet til to-tre forhold: energiforbruk, transport og landbruksproduksjon. Vi vet at landbruket sjøl i mange år har arbeidet meget aktivt for å gi viktige bidrag, og dette arbeidet vil helt sikkert fortsette på den enkelte gard og i alle produksjoner. Årsaken er sjølsagt at det lønner seg å være klima- og energivennlig. På dette området kan kommunen gi kun beskjedne bidrag. Derimot kan kommunen gjøre ganske mye innenfor egen organisasjon og med egen drift. Mye handler om holdninger og det meste om handlinger. Mange av handlingene vil koste penger. Derfor mente og mener Venstre at vi trenger et klima- og energifond. Og for å tydeliggjøre holdningene og de personlige forpliktelsene vi alle har mht. klima og energiutfordringene, mener vi det ville være riktig at enhetene i 2010 skulle avsette 0,2 prosent (!) av sine bruttobudsjetter til formålet, den utfordringen føler vi oss trygge på at enhetene ville være beredt til å ta. Dessuten mener vi kommunestyrets politikere burde gi sitt beskjedne bidrag til fondet ved varig å redusere den faste delen av politikergodtgjørelsen som i dag er 13.000 kroner per år. For kommunestyrets flertall var det imidlertid for drøy kost å miste vel en tusenlapp i året, før skatt. - Motivasjonen til å delta i politisk arbeid ville bli skadelidende, ble det hevdet med styrke fra Senterpartiet og til dels fra Arbeiderpartiet.
I Venstre har vi en meget sterk motivasjon for å finne gode klima- og energiløsninger som gjør at også Alvdal kan gi sitt bidrag til én av vår tids viktigste utfordringer. Derfor vil vi komme med nye forslag, også på dette området. Nå, når politikergodtgjøringen holdes intakt, håper vi at også øvrige partier er motiverte til å gjøre en klima- og energiinnsats som har effekt.
Ola Eggset,
gruppeleder Alvdal Venstre

Ulv - ulv
Jeg leser i Østlendingen at bjørn og jerv er de store rovdyrene som tar mest sau, og da forstår jeg bedre at trioen småbrukarlaget og et par stortingsrepresentanter mener ulven må vekk!

Bjørn Fjellmosveen

Publisert mandag 18. januar 2010 kl. 00:00.
Sist oppdatert mandag 18. januar 2010 kl. 00:00.