Bønder frykter for beiteretten

– Vi vil ikke avspises med penger, vi vil ha beite! God dyrevelferd er å ta ut rovviltet, sa Einar Frogner i Hedmark Bondelag til stor applaus.

Storsalen i Tynset kulturhus ble raskt fylt opp med 200 frammøtte; et svært stort antall på et formiddagsmøte. Og det var tydelig et stort engasjement, både blant publikum og i panelet.

Enkelte punkter i det nye forslaget til dyrevelferdsloven har skapt stor frustrasjon blant bønder. I høringsutkastet heter det blant annet: «Ut fra hensynet til dyrevelferden bør det ikke foregå utmarksbeiting i områder der det er viktig at store rovdyr som ulv og bjørn får vern». Det står også at Mattilsynet kan fatte vedtak om beiterestriksjoner for å beskytte husdyr mot rovvilt.

– Ta ut rovviltet

– For oss er det god dyrevelferd dersom Mattilsynet tar ut rovvilt, sier leder Einar Frogner i Hedmark Bondelag.
Han påpekte at det ville bli uholdbart å være bonde uten beiterett.

Steinar Klev i Norges Bondelag var klar på at kostnadene enkelt veltes over på brukerne i det nye lovforslaget.
– Det prates om vern av rovdyrene, men hva med vern av sau og tamrein, spurte Klev.

Tok selvkritikk

Statssekretær Ola T. Heggem i landbruks- og miljødepartementet påpekte at den nye loven inneholder mye mer enn bare den omstridte beiteretten. Blant annet krav om realkompetanse hos alle dyreeiere, varslingsplikt om dårlig stell av dyr og krav om bedøving av alle dyr før avliving. Men han kom også forsamlingen i møte.

– Jeg tar selvkritikk på setningen om utmarksbeiting i områder med rovdyr, og ser at den bør omformuleres. Det skal ikke bli noen generell beitenekt i områder med rovdyr, sier Heggem.

Han var klar på at bondens beiterett ikke skal gå tapt, selv om det i perioder kan bli forbud mot beite. Han innrømmet også at målet om beitebruk og rovdyr er krevende.

Dyreplageri

Anne Ulvig i Hedmark sau og geit hevdet at det største dyreplageriet er dagens rovdyrpolitikk.
– Selv med omformuleringer er lovteksten er klar: Vi får alt ansvaret, men Mattilsynet kan gi oss beiterestriksjoner og kan ta fra oss retten til å holde dyr, tordnet Ulvig.

Merethe Furuberg i Hedmark bonde- og småbrukerlag mente den nye loven var finurlig laget, for å snike inn forbud mot både beite og etter hvert også jakt.
– Det er vedtatt en femdobling av bjørnestammen. Når skal vi få en lov som vil ta vare på lokalbefolkningens velferd, spurte Furuberg.

Også i salen var det mange engasjerte. Karl Sigurd Hole mener den nye loven undergraver den ferske høyesterettsdommen. Lars Ola Otnes påpekte at over 50 prosent av ressursene på gardene er setrer og utmarksbeite.

Bonde Kåre Kleiva var også til stede.
– Jeg stiller opp for å vise at jeg er live!, sa bonden som i årevis har kjempet for beiteretten sin.

Publisert tirsdag 12. februar 2008 kl. 00:00.
Sist oppdatert tirsdag 12. februar 2008 kl. 09:00.