Bråk om bom til hytter

– Så vidt jeg vet er det en av eierne som privatperson, og ikke Renåfjellet som har søkt om godkjenning for å sette opp bom, sier hytteeier Agnar Støverud som har skrevet brev til Rendalen kommune der han spør om lovligheten av dette.

– I de fleste kontraktene for årsavgift, deriblant min, står det at hytteeier, deres familie, gjester og leieboere av hytta har rett til fri ferdsel på vegene og parkeringsplasser.

Dersom den ene bombrikken vi får ikke er tilgjengelig for dem så må de betale, hvilket er i strid med kontrakten, mener Støverud.

Gjestebok med misnøye

– Vi er 260 selveiere på hytter i Renåfjellet. Ingen av oss er blitt spurt om vi ønsker en slik bom. I gjesteboka til nettsiden for Renåfjellet og Velforeningen er det bare å lese hvor mange som er uenige i denne bomløsningen, sier Støverud.

Linken til gjesteboka er de siste dagene blitt fjernet fra Renåfjellets offisielle hjemmeside, men Østlendingen har fått se gjesteboka som har en rekke innlegg fra hytteeierne fram til 17. januar.

Pål Vedal skriver; «Bommen som er satt opp nå, er ikke klarert med grunneierne inne på fjellet. Det er ikke merkelig at det blir reaksjoner. Skal vi som får besøk på hytta måtte kjøre 6+6 km for å åpne bommen for venner og familie? Dette oppleves som usedvanlig klønete håndtert. Summen av tilbakemeldinger på denne siden viser sannsynligvis kun en brøkdel av meningene hytteeierne har om denne saken. Vi ser det slik at at Renåfjellet i øyeblikket har relativt dårlig kundebehandling».

«Trussel» om deaktivering

– Renåfjellet AS truer også med deaktivering av bombrikken for hytteeier hvis årsavgiften ikke betales innen forfall 31. januar. Da kan jeg for eksempel bli stående utenfor bommen og ikke slippe inn til min egen tomt/hytte. Dette er direkte ulovlig, sier Agnar Støverud.

Han mener at dersom hytteeierne ikke betaler årsavgift, så må det følges vanlig prosedyre for påminnelse, varsel om inkasso, og inkasso.

Støverud mener det har vært et dårlig forhold mellom flertallet av hytteeierne og eierne av Renåfjellet AS over lengre tid, men at striden nå har nådd en foreløpig topp med oppføring av denne vegbommen.

-Jobber med bomløsning

Renåfjellet AS jobber med bomsaken fortsatt, og bommen er ikke satt i drift.

– Det har vært litt uheldig kommunikasjon her, og vi jobber fortsatt med å avklare både antall brikker som skal deles ut gratis og andre forhold før vi setter bommen i drift, sier Terje Vige som eier halvparten av Renåfjellet AS.

Han mener at det ikke er flertallet, men et lite mindretall som kanskje har et anstrengt forhold til Renåfjellet AS.

– Vi har ikke gjort noe ulovlig, og vi skal heller ikke gjøre noe ulovlig. Men noen har ikke betalt årsavgift for flere år bakover, og det koster å holde veger, vannverk og andre fellesgoder i drift. Gjennom betalingssystemet som bommen åpner for, så kommer penger til driftsutgifter inn, sier Vige.

Han sier at bom har vært oppe i to møter og fått velforeningens tilslutning.

– Linken til gjesteboka er det riktig at vi tok vekk. Her ba vi om at folk skrev hvem de var slik at vi så hvem vi hadde å forholde oss til, men da fikk vi beskjed om at det hadde vi ikke noe med, sier Vige.

Han mener at de er i god dialog med både velforeningen og de fleste hytteeierne, og at de som eiere er åpen for innspill og forslag som er konstruktive og til alles beste.

– Vi jobber for å holde en god standard i Renåfjellet. Det koster penger. I fjor gjorde vi mye med vegene, det fortsetter til sommeren, sier Terje Vige.

- Bommen er et lovlig tiltak

Rendalen kommune har gitt Agnar Støverud et skriftlig svar om at bommen er lovlig etter Plan- og bygningsloven.

– Bommen det er søkt om er et lovlig tiltak selv om det går i navnet til en av eierne. Gjennom nabovarsel er forholdet til grunneiere også ivaretatt, sier Kristin Fines Ygre i Rendalen kommune som har behandlet saken.

«Det understrekes at tillatelsen kun gjelder de forhold som omfattes av plan- og bygningsloven. I vedtaket forutsettes det at privatrettslige forhold er avklart før tiltaket gjennomføres», skriver saksbehandleren.

– Privatrettslige forhold er da for eksempel den kontrakten om årsavgift. Det er et forhold vi ikke skal ta stilling til i henhold til lovverket vi behandler saken etter, sier Fines Ygre.

Det som gjelder bompenger som blir forlangt, skal kommunen etter Veglova eventuelt gi sitt samtykke til at dette innkreves på privat veg, samt fastsette avgiftens størrelse.

«Andre forhold vedrørende Veglova er å anse som privatrettslig forhold som ikke er underlagt kommunal forvaltning», skriver Rendalen kommune.

– Kommunen har gitt sitt samtykke til omsøkte avgifter da satsene ligger på et normalt nivå og ikke er vesentlig forskjellig fra sammenliknbare veger, sier Kristin Fines Ygre.