Bygger i meget viktig gyteområde

– De kunne valgt å flytte traseene da vi fant ut at de ville ramme et viktig gyteområde. Men nå som inngrepet gjennomføres er det i hvert fall viktig at det tas alle mulige hensyn, sier forsker Jon Museth ved Norsk Institutt for naturforskning.

Tett med gytegroper

I februar begynte arbeidet med å lage de to første av i alt fire ønskede oversettingstraseer over Rena-elva. Traseene skal gjøre det mulig for militære styrker å trene kryssing av vassdrag.

Forsker Jon Museth betegner inngrepet som potensielt alvorlig, og sier at det kan få negativ betydning for bestandene av ørret og harr.
– Derfor hadde det beste vært om man hadde valgt et annet område, sier han.

For elveområdet det nå graves og gripes inn i er det området av Rena-elva hvor det hittil er registrert flest gytegroper.
Tidligere er to andre kjente gyteområder registrert og kartlagt.

I rapportene sine har Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) konkludert med at det må forventes at de fysiske inngrepene i OVAS-området vil påvirke den lokale rekrutteringen av ørret og harr negativt.

Men hvor stor betydning dette får for den totale produksjonen av artene er ennå usikkert.
– Vi anser anleggsinngrepet som mer alvorlig enn øvingsaktiviteten, sier Museth, og viser til at øvingene vil begrense seg til maksimalt 37 dager i året.

Vet for lite

Forskerne har ellers påvist perioden 1. oktober til 15. november som gytetid for ørreten, og 1. mai til 15. juni som gytetid for harren. I disse periodene må det selvsagt ikke foregå øving.

Men også utenfor gyteperiodene anbefaler forskerne maksimale akseptable øvelsesnivåer. Det anbefales dessuten videre overvåking av harr- og ørretbestandene framover for å avdekke eventuelle negative langtidseffekter av traséanleggene, og øvings- og støy forstyrrelsene.

Parallelt bør ellers militær aktivitet i elva rapporteres i minst fem år slik at nøyaktig omfang og mulige effekter kan analyseres i ettertid, mener forskerne.
– Forsvaret bør også vente med å bygge de to siste traseene til effektene av de to første er undersøkt, sier Jon Museth.

Han viser til at Rena-elva har vært utsatt for mange inngrep og påvirkninger i nyere tid, gjennom blant annet kraftverk, oppdemming, sterke svingninger i vannføringen og hardt fiske.
– Vi vet ennå for lite om summen av det hele, sier Museth.

Publisert mandag 03. mars 2008 kl. 00:00.
Sist oppdatert mandag 03. mars 2008 kl. 08:57.