Derfor får sauebøndene kjeft

Sauebøndene Stein Løvlien i Åmot og Terje Svanes i Elverum har begge tidligere uttrykt bekymring for folks holdning til deres yrke gjennom Østlendingen. Gjentatte telefoner med kjeftsmeller fra sinte bilister og hageeiere har fått de to til å ta til orde mot kritikken. Bonde og leder i Bondelaget i Hedmark Einar Frogner har en viss forståelse for begge parter.

Risikosport

– Jeg tror kritikken sauebøndene opplever er resultatet av hva som blir sagt i et opphetet øyeblikk. Kombinasjonen av mangel på forståelse for hvordan bondeyrket fungerer og adrenalinpumpa som går kan ende i en verbal krig. Uansett tror jeg ikke en slik situasjon er ønskelig for noen av partene, forteller Frogner.

Lederen har ikke opplevd mange klager av dette slaget gjennom Bondelaget, men forstår at dette er kjedelig for bøndene.

– Det er ikke sauebøndenes intensjon å irritere flest mulig. Ingen ønsker at sauene sine skal gå langs veien, det er jo rene risikosporten, ifølge Frogner.

Sauen er ingen forbryter

Likevel gjør sauen som den vil, og bilistene har ansvar for å tilpasse farten etter slike forhold. Beiteretten står nemlig på sauens side. Sauen har tillatelse til å benytte seg av naturens spiskammer både langs vei og i hage.

Mange hageeiere er heller ikke er spesielt glade for denne bestemmelsen. Bjelleklang ødelegger husets fred og ro. Sammen med sauemøkk er dette roten til mang en krangel.

– Den eneste effektive løsningen for å unngå sau i hagen er å sette opp gjerder. Så dukker spørsmålet om hvem som har ansvaret for å sette opp gjerdet, bonden eller huseieren, opp, sier lederen i Bondelaget.

I øyeblikkets hete

Det er ikke lett å være diplomat i sakene mellom sauebøndene og kritikerne. Flere naboforhold har blitt ødelagt av problemer som dette. Frogner har likevel tro på at det hele roer seg ned etter hvert.

– Slike utbrudd er belastende for begge parter. Egentlig tror jeg folk flest har forståelse for bøndene. Likevel kan denne forståelsen fort forsvinne i øyeblikket rett etter at man eksempelvis har måttet bråbremse for en sau i veien, antar Frogner.

Færre sauebruk

Ifølge tall fra Fylkesmannens avdeling for landbruk har antallet bruk med sau i Hedmark siden 1990 sunket med 498 bruk. I dag er det igjen 726. I Åmot er tallet det samme i dag som i 1990, med 17 bruk. I Elverum har antallet hatt en forholdsvis jevn reduksjon fra 42 til 19.

Om noen har gitt opp på grunnlag av det Terje Svanes omtaler som hetsing, vites ikke. Tordis Fremgården i landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark tror årsaken ofte bunner i dårlig økonomi og gjentatte angrep fra rovdyr.

– Dessuten kan gårdens inntekt bli for liten uten midler til å utvide saueflokken. I tillegg er det kanskje mange som begynner å bli oppi åra som ikke ser noen grunn til å utvide og heller legger ned. Bedre jobbtilbud kan også være grunn til gårdsnedleggelser, tror Fremgården.

Nyttig naturressurs

Bonde Terje Svanes inntrykk av at enkelte heller ønsker kjøttimport fra Australia enn at bøndene i Norge selv bidrar, stiller Frogner seg uforstående til.

– Når vi har en slik naturressurs må vi bruke den. Å frakte kjøtt halve kloden rundt når vi sjøl kan produsere det blir altfor dumt, sier han og håper konflikten mellom partene med tiden kan roe seg.