Dramatisk økning i antall rovviltskader

Antallet rovviltskader i Hedmark har i første halvår i år økt dramatisk sammenliknet med i samme periode i fjor.

Annonse
Annonse

Størst skade gjør ulven.
Det viser en oversikt Statens naturoppsyn har utarbeidet for Østlendingen.
– Per 20. juli var det registrert 62 sau tatt av bjørn i Hedmark mot 40 i samme periode i fjor, opplyser rovviltkoordinator Eivind Faldet.

Ulven sto for den største økningen. I første halvår er det registrert hele 161 ulveskader på hedmarkssauen, mot 40 i samme periode i fjor.
Blant de registrerte gaupeskadene er det en liten oppgang. I første halvår i år er det meldt inn 25 skader, mot 19 i samme periode i 2006.

– Nedgangen finner vi i skader påført av jerv. I år er det registrert kun ni skader mot 34 i samme periode i fjor, opplyser Faldet.

To hovedområder

Rovviltkonsulent Kristine Schneede hos Fylkesmannen i Hedmark begrunner den store økningen med stor forekomst av streifdyr i to områder.
– Både på Hedmarken og i Rendalen har vi hatt store forekomster av streifdyr den siste tiden. Hovedtyngden av ulveskadene stammer faktisk fra de siste fem ukene, opplyser Schneede.

I fjor ventet man et større rovviltangrep enn det som kom. I år var man mer forberedt på situasjonen.

Store mengder sau

– I disse to områdene vi snakker om er det et stort antall sau. I kommunene Hamar, Løten, Åmot, Elverum og Rendalen er det så mange som 25.000 sau på beite. Det gjør sauen til et lett bytte når det først kommer streifdyr i området, sier Schneede.

Hun forteller om en liknende situasjon i 2004 i det samme området, og beskriver det som tilfeldig når bølgene av rovdyrangrep på denne måten kommer.

Lange avstander

– Ulven er et dyr med fire bein som ferdes over meget store avstander. Den har stor vandringskapasitet, og er derfor et vanskelig dyr å jakte på. Spesielt vanskelig er det også når det skjer på barmark, sier hun.
Vinterjakt er, ifølge rovviltkonsulenten, vesentlig enklere – når man har spor i snøen å følge.

– Gjentatte fellingsforsøk, slik vi har iverksatt den siste tiden, vil normalt stabilisere situasjonen. Denne gangen har ikke det slått til, sier Schneede.
Hun begrunner dette med at det er snakk om store områder. Dette er en fordel for ulven, som har et godt sanseapparat.

– Så fort den merker tegn til folk, trekker den seg unna. Til tross for stor innsats fra flere fellingslag er det et vanskelig dyr å felle, sier hun.

I forkant

Kristine Schneede forteller at det er lagt ned betydelige ressurser i å felle dyrene.
Jaktlagene prøver så godt de kan å ligge i forkant å forutse hvor dyrene ferdes. Dette er imidlertid en vanskelig jobb.
– Frivillige jaktlag har reist mange kilometer og brukt mye tid på arbeidet, sier hun.

 

Portrettfoto av Nils Kristian MyhreHer kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt.

Vennlig hilsen Nils Kristian Myhre, Direktør og ansvarlig redaktør i Mediehuset Østlendingen.