– Aldri fare for eksplosjon

Det sa plasskommandant Ola Gundersen på en pressekonferanse Forsvaret avholdt tirsdag formiddag.

– Brannen medførte store materielle tap. Hvor store er det for tidlig å si noe om. Nå er vi bare veldig glade for at ingen personer kom til skade. Materiell og bygninger lar seg heldigvis erstatte, kommenterte han på dagens pressekonferanse.

Les også: – Trodde det var en øvelse

Les også: – Vi er preget

Se video: Brann på Terningmoen

Bildespesial: Brannen på Terningmoen

Gikk forsiktig fram

Politiet og brannvesenet i Elverum var raskt på plass i leiren.

– Vi rykket ut med fullt mannskap. I begynnelsen var vi forsiktige, ettersom det var et våpenlager som sto i brann, sier brannsjef Nils-Erik Haagenrud i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen.

I tillegg til våpenlageret gikk et materielldepot tapt i flammene.

– Dette lageret inneholdt personlig bekledning til rundt tusen soldater. Totalt er det snakk om rundt 200 enheter per soldat, forklarte Gundersen i dag.

Det er med andre ord mye som gikk tapt – både i rene kroner og øre, men også materiell Forsvaret trenger i den daglige driften av leiren.

– Vi må blant annet bruke Rena leir for å skaffe utstyr. Vi må også skaffe nytt utstyr til veie. I dag har vi ikke nok utstyr til å erstatte det tapte. Det vi må jobbe med nå, er å opprettholde driften. Det har vi nok utstyr til å gjøre, sa plasskommandanten.

Les også: – Vi er preget

– Ikke verneverdige

Bare få meter fra bygningene som i dag brant, lå det flere verneverdige bygg. Disse gikk til alt hell ikke med i flammene i dag.

– Ingen av byggene som brant ned til grunnen i natt var verneverdige, forklarte leirkommandant Nils Arne Skaret.

På dagens pressekonferanse kom det også fram at ikke alle byggene som brant ned hadde brannvarslingsanlegg. Kun et av byggene hadde det. Markedssjef Åge Mohaugen i Forsvarsbygg, som har ansvaret for bygningsmassen i leiren, tilbakeviste alle spørsmål omkring dette.

– Det er ikke krav til at vi skal ha det i alle byggene. Østerdalsdepoet (hvor det ble oppbevart klær og utstyr) hadde brannvarslingsanlegg. Dermed ble det varslet raskt, sier Mohaugen.

Bygningene som gikk tapt i brannen ble ifølge Mohaugen oppført i 1888, 1933 og 1943.

Følg Østlendingen på Facebook!

Publisert tirsdag 09. februar 2010 kl. 00:00.
Sist oppdatert tirsdag 09. februar 2010 kl. 19:11.