En hund etter bjørn

– Terriere pleier å tenne på alle plugger. Reaksjonen hennes i det hun så bjørnen var forventet. Likevel var hun både forsiktig og fornuftig, sier Johansen.

Frya bjeffet og var nysgjerrig, men holdt seg på noe avstand fra bjørnen. Hun vandret omtrent fem meter unna rovdyret, og så tøff ut i forhold til sin egen størrelse.
En helt virkelig bjørn er det dog ikke. "Greta" består av en ekte bjørneskinnfell med en innebygget bjørnelukt, som skal bevege seg på samme måte som en bjørn. Ett hvert menneske ser godt at dette ikke er en virkelig bjørn, men for hundene skal det være vanskelig å gjennomskue.

Tøff terrier

Frya ante ikke ugler i mosen og gikk nysgjerrig på. Tyske terriere brukes vanligvis til å jakte rev, rådyr og villsvin, derfor var eierne Jim Johansen og Christine Rognlie fra Elverum spent på å se hundens reaksjon.

– Jeg synes hun var tøff. Vi tok henne med hit for å få kartlagt om hun er trygg å ha med i skogen. Dette var fin trening. Nå håper jeg at vi snart møter en ekte bjørn, smiler Johnsen.

Johnsen er redd utsagnet kan slå tilbake ved en senere anledning. Hvordan han selv ville reagert dersom de to skulle støte på en bjørn vet han ikke. Foreløpig velger han likevel å framstå som "tøff i trynet".

Fem av 40 godkjent

Da 40 hunder hadde testet seg mot "Greta" var kun fem godkjent. Kravene som stiltes er at hunden ikke skal være redd for å ta opp los, og at den ikke løper rett tilbake til eieren sin.

Dersom hunden ikke blir godkjent betyr dette at den i verste fall kan hisse opp en bjørn. Den er heller ikke i stand til å beskytte eieren sin.

– Dette er en mye utprøvd metode i Sverige og Finland, men dette er første gang vi har en wire-bjørn i Norge. Ettersom denne testingen blir et slags show med mye folk, vil ikke de godkjente hundene få noe bevis fra oss, informerer jakt- og fiskekonsulent Ole Mattislien.

Han informerer videre om at hunder generelt har en innebygget redsel for bjørn, og at de fleste ikke er så tøffe. Enkelte individer tør derimot mer enn andre. Disse blir verdifulle blant annet i letingen etter skadd bjørn.

Skinnet bedrar

Rottweileren Buck er ingen bjørnejeger. Han ser stor og tøff ut, men i møte med "Greta" krympet han nok noen hakk. Gjennom denne testen kunne man se at skinnet bedrar. Småhundene var ofte mer frampå enn de store.

– Jeg er veldig glad for at Buck ikke fløy bort til bjørnen. Da hadde han vært sten, stokk dum. Ifølge de jeg har pratet med, var den forsiktige reaksjonen korrekt for en rottweiler. Det er jo ingen jakthund, sier Kari Bakken fra Trysil fornøyd.

Tilbudet, som er resultat av et samarbeid mellom NJFF Hedmark og Svenske Jägerforbundet, var i går en suksess. Antakeligvis vil vi se mer av wirebjørnene i Norge framover.

Publisert lørdag 09. august 2008 kl. 00:00.
Sist oppdatert lørdag 09. august 2008 kl. 08:40.