LEVERTE VARENE: Lørdag kveld stilte Neon Night med samme besetning som da de ga seg i 1987. Fra venstre rocker bassist Erik Busk, vokalist Leif Knashaug, gitarist Øystein Nysæter og trommis Jo Dølbakken.
Hjertelig og hardt
Et publikum på nærmere 600 fikk oppleve et stykke rockehistorie på rådhusplassen i Elverum lørdag kveld. Gutta i Neon Night gjorde comeback for èn kveld, og lagde en både nostalgisk og tøff metallfest.
GITARHELT: Plata “Neon Night” ble anmeldt i det britiske rock-magasinet Kerrang, og Øystein Nysæter høstet godord for sitt gitarspill. Han viste lørdag kveld at han enda kan få det til å svinge skikkelig.
Siste nytt
Tjuetre år etter at bandet la instrumentene på hylla var de endelig tilbake.
Med mer beskjedne frisyrer enn på `80-tallet, og nå bare halvparten så unge, viste de likevel at de kunne rocke som i velmaktsdagene.
Et par timer før bandet skulle på scena, var gutta spente. Øvingsperioden på knappe to måneder hadde blitt brukt bra, men nå skulle det skje.
– Vi har hatt klar framgang for hver øving, forteller gitarist Øystein Nysæter.
– Jeg tror nesten vi er på høyde med nivået vi hadde før, jeg, supplerer vokalist Leif Knashaug og høster nikking fra en svært så enig bassist Erik Busk.
– Nervene stiger i takt med publikumsinnstrømningen, forteller trommeslager Jo Dølbakken.
Les også: Joker Event Fornøyde
Tungt og humoristisk
Hamarbandet Matan Zick og elverumsgutta i Gaffeltruck varmet opp for Neon Night lørdag kveld. Først ut var Matan Zick med sin tungrock i Metallica-gata.
Vokalist og gitarist Tore Lunner, ledet det stødige bandet med sin sikre og rocka scenepersonlighet.
Gaffeltruck ga seg egentlig i 2004, men gleder oss ennå med sporadiske opptredener.
Med sin tunge og humoristiske rock, gjorde de blant annet en svært god og passende oppvarmingsjobb for Black Debbath på Sound Garden i fjor høst. De både startet og avsluttet med klassikeren “Die Rock Polizei”.
Innimellom fikk vi blant annet høre publikum som ulvekor i den seige låta “De Dype Østerdalske Skoger”, og en morsom medley adressert til ordføreren og andre som synes det er ugreit med gressklipping til alle døgnets tider.
Hadde det artig
Når tida nærmet seg for at Neon Night skulle entre scena, ble det tydelig at konserthappeningen ville bli bra besøkt. Som vanlig kom folk litt sent ut.
Litt før klokka elleve dro gutta i gang med låta “Holy War”, tett etterfulgt av “Talk To Me” og “Agony”.
Sistnevnte ble tilegnet bandets to avdøde vokalister, Bjørn Olav Johnsen og Trond Nysæter.
Teksten er skrevet av Trond Nysæter og Per Kristian “Pøkjan” Hansen som en hyldest til Bjørn Olav Johnsen.
Gutta ble varmere og varmere i skjorta, og spilte bare bedre og bedre. Det var tydelig stas å stå på scena sammen igjen. Smilene satt løst, også hos publikum som både fikk se igjen sine lokale metallhelter og samtidig treffe igjen gamle kjente.
Bandet spilte tre coverlåter, nemlig “Paranoid” av Black Sabbath, og låtene “Diamonds and Rust” og “Breaking the Law” av Judas Priest. “Breaking the Law” kom som andre ekstranummer, etter at bandet hadde blitt klappet opp på scena igjen.
– Dette var litt lunkent, men nok til at vi tar turen opp for noen låter til, sier vokalist Leif Knashaug og høster latter hos det feststemte publikummet.
Ved midnatt var den nostalgiske metallfesten over, og gutta i Neon Night hadde god grunn til å være fornøyde med sitt comeback for èn kveld.
– Vi er veldig fornøyde. Det var artig å bli varm i trøya og slippe seg løs, forteller Øystein umiddelbart etter konserten.
– Det var gøy å spille, og det var morsomt at det kom så mye folk, legger Leif til.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
