Ikke ett tips i giftåtesaken

I midten av mars ble det funnet en elgku og en kalv to kilometer fra Nøtåsen. Kadavrene var tatt av ulv. Skispor bort til kadavrene viser at det har vært folk der en og to ganger, før friluftsmann Rune Bjørnstad satte opp to kamera. Han hadde liten tro på at ulven ville komme tilbake, siden den vanligvis ikke gjør det når folk har vært ved byttet. I løpet av tre-fire dager var kameraene stjålet, og på kadavrene ble det funnet et blått stoff.
Undersøkelser viser at stoffet er alfakloralose, et stoff som kan ha potensiell dødelig virkning.

- Vil ikke blande seg

- Dette er vanskelige saker å etterforske. Det er ikke kommet inn et eneste tips, enda vi vet at folk må ha sett eller hørt noe. Det var flere skispor ved giftåtestedet. Men det virker som folk er redde for å fortelle noe og frykter for å blande seg bort i noe, sier Mælen.
Han jobber også med forsvinningen av den russiske ulven "Ivan". Der er det også den store tystnad på tipsfronten.
- Hedmark har stor oppmerksomhet rettet mot seg fra både rovviltforkjempere og bekjempere på hver sin side. Men det er rundt 80 prosent på midten som ikke vil bli innblandet. At de som ikke tipser, gjør arbeidet møysommelig og vanskelig.
Han opplever seg ikke maktesløs, men at han må jobbe tålmodig og ikke gi opp. En dag faller brikkene på plass, tror han.

Nåla i høystakken

- Det er noen som vil ulven til livs i Hedmark. Det er framsatt trusler mot alle revirene med enten ulovlig jakt eller gift. Å finne gjerningsmannen eller -mennene er som å lete etter en nål i en høystakk, sier Knut Mælen.
Hans 50 prosent stilling som fauna- og miljøkoordinator, er den eneste spesifikke stillingen i rovdyrfylket Hedmark.
- De har god vilkår, de som vil drive med fauna- og miljøkriminalitet?
- I tillegg til meg er det seks kontaktpersoner ved de enkelte politistasjonene. Og det er 60 personer med begrenset politimyndighet som rapporterer til meg direkte, sier Mælen.
Sjøl har han kontor på Tynset.
- Alle kan være enige om at det er ille med sauen som blir tatt av rovdyr. Og man kan være enig eller uenig om rovdyrpolitikken. Men vi har uansett et lovverk som vi må forholde oss til. De som blir tatt for forgiftning eller ulovlig jakt må regne med bøter, ubetinget fengsel og inndragelse av våpen, sier Mælen.
De fleste miljølover har en strafferamme på bøter eller fengsel i ett år og to år ved grove overtredelser. I 1993 ble generalklausulen mot miljøkriminalitet vedtatt. Etter straffeloven § 152 b er strafferammen for alvorlig miljøkriminalitet satt til seks års fengsel.

Store mørketall

I Hedmark har det vært flere politietterforskete giftåtesaker. For fem-seks år siden ble det brukt plantevernmiddelet carbofuran i kjøtt lagt ut som åte i Elverum. I 2001 ble to siktet i Kongsvinger for å ha lagt ut giftåte for å ramme ulv. Samme år ble det etterforsket om det var lagt ut giftåte i Stor Elvdal. Saken er ikke oppklart.
"I løpet av 1990-tallet har det forekommet enkelte episoder med avsløring av irregulær giftbruk rettet mot fredete arter. Det har derimot kun vært en håndfull saker hvor gjerningsmannen er identifisert og straffet. Det har vist seg svært vanskelig å avdekke og etterforske saker med utlagte giftåter. Det er grunn til å tro at mørketallene er store. Oppdagelsesrisikoen ved selve handlingen er liten. Det er lett å medbringe giften skjult fram til åstedet. Sannsynligheten for å bli tatt på ferske spor er liten og avslørende spor lett å skjule. Kostnadene til utstyr små, og tilgjengeligheten av giftstoffer stor."
Dette skriver Spesialetterforsker Lars Tore Ruud, i ØKOKRIM.