BEST: Marte Heieraas Evju fra Elverum fikk nylig prisen for beste masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i 2009 rundt temaet døgnrytme hos rognebærmøll.
Marte leverte beste masteroppgave
Marte Heieraas Evju er best – på døgnrytme hos rognebærmøll! – Når man studerer naturvitenskap blir det til at man velger seg et snevert felt som man går i dybden i, sier elverumsingen og ler.
ROGNEBÆRMØLL: Slik ser den ut, rognebærmøllet som Marte Heieraas Evju har studert.
Siste nytt
Bygningsmateriale for store summer ødelagt etter brann
– Dette er åpenbart en påsatt brann, melder operasjonsleder i Hedmark politidistrikt
20-åring ikke avhørt etter skudd mot politiet
Den unge mannen som skjøt mot politiet fredag kveld framstilles for lege
Nylig fikk 27-åringen vite at hun har levert beste masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i 2009, og fikk en pris på 10.000 kroner og et diplom under en tilstelning på Ås i august.
Isolerte gener
Spør Marte Heieraas Evju om døgnrytmen hos rognebærmøllet, og du får svar:
– Rognebærmøllet legger alltid eggene sine om natten. Luktesansen, som sitter i antennene, er viktig hos insektet når den skal finne fram til vertsplantene, og de responderer kun på lukten noen timer om natten, sier Marte og legger til:
– Eggleggingen skjer hovedsaklig mellom klokka 22 og 02, når lysintensiteten er svakest. Møllen er nattaktiv, sier Marte.
Masteroppgaven har fått tittelen "Characterization of the Clock Genes cryptochrome and period in the Apple Fruit Moth, Argyresthia conjugella" og er skrevet ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM).
– Hvordan gikk du fram?
– Jeg isolerte de to klokkegenene i insektet og så på hvordan de uttrykkes gjennom døgnet.
– I særklasse
Juryen kaller den for “en masteroppgave i særklasse” og forskningssjef Sonja Klemetsdal ved Bioforsk Plantehelse mener Marte her fikk prisen helt fortjent:
– Rognebærmøllens biologi har vært et sentralt forskningsområde ved Bioforsk i mer enn 30 år. Arbeidet til Heieraas Evju bidrar til økt kunnskap om rognebærmøllens genetiske materiale og inngår i et større prosjekt om genetisk regulering av rognebærmøllens luktrespons, forteller Klemetsdal.
Også Marte selv mener forskningen er viktig:
– Ja, for etter at det ble forbudt med sprøytemidler på epler har rognebærmøllen skapt et hodebry for dem som lever av epleproduksjon. Insektet gjør stor skade på eplene og epleplantene, og man må finne en måte å bekjempe insektet på biologisk, sier Marte.
27-åringen kommer opprinnelig fra Kongsberg, men har de siste to årene bodd i Elverum. Til daglig jobber hun ved Norsvin i Hamar med svineavl.
– Det er en viss forskjell på svin og rognebærmøll, ja. Men både insekter og pattedyr er spennende, og har flere fellestrekk enn du tror, sier Marte.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
