Mer musikk til Hedmark musikkarkiv

Hedmark musikkarkiv er et arkiv for folkemusikk og tradisjonsmusikk med mulighet for utvidelse av sjangre. Det er tilknyttet Glomdalsmuseet på grunn av museets flerkulturelle profil og store musikksamling. Siden august i fjor har Leif Ingvar Ranøien ledet arkivet.

– Hedmark musikkarkiv skal samle inn, registrere, dokumentere, gjøre tilgjengelig og formidle musikk- og danserelatert materiale, sier Ranøien.

Immateriell kulturarv er et nasjonalt satsingsfelt, og Hedmark fylkeskommune og Hedmark fylkesmuseum ser på musikkarkivet som en viktig del av dette.

Gave

Folkemusikeren Atle Lien Jensen, som gikk bort i fjor sommer, gjorde et omfattende innsamlingsarbeid av tradisjonsmusikk på Hedmarken, i kommunene Hamar, Løten, Stange og Ringsaker, sammen med toraderspilleren Arne Møller fra Hamar. Et rikholdig materiale nå donert til musikkarkivet.

– Dette materialet gir en god start for Hedmark musikkarkiv, sier fylkesrådsleder Njål Føsker.

Det kan nok trenges, siden starten har vært noe langdryg.

Det var i 2005 rapporten «Helhetlig satsing på musikk» kom, og fylkestinget vedtok å opprette et arkiv for folkemusikk og tradisjonsmusikk. Men det tok tid både å få satt av penger til det og ansatt en leder for arkivet. Nå er det budsjettert 800.000 kroner årlig, og Ranøien er på plass.

Noter og spill

– Vi håper at arkivet vil bli brukt veldig aktivt både av hedmarkinger og andre. Derfor må vi først få arkivet digitalisert slik at det blir tilgjengelig, sier Føsker.

Han er opptatt av alle musikkskattene i form av opptak og noter som finnes rundt i de private hjem, lag, institusjoner, lydaviser og annet som musikkarkivet gjerne vil låne å kopiere.

– Vi vet om mange skatter, men det er også mange vi ikke vet om. Her håper vi at folk vil hjelpe oss, sier Føsker.

Han mener det er en plikt av det offentlig å ta vare på den musikalske arven i Hedmark.

– Hvilke sjangre vil arkivet ha?

– Vi starter med folkemusikk og tradisjonsmusikk. Men vi vil utvide det og ta med viser, rock, barnesanger, metall og så videre. Jo mer originalt og lokalt, desto bedre. Og det som er i ferd med å gå tapt haster det mest med, sier Føsker.