FLOTTE TRENINGSLOKALER: Det er ikke mange som kan skryte av like fine treningslokaler som Einar Sand Semmingsen og Kristine Jerijærvi. $BYLINE_ON$Alle foto: Tore S. Rasmussen$BYLINE_OFF$
En opplevelse for livet
Kristine Jerijærvi trener mot Finnmarksløpet. Men først skal hun hjelpe Einar Sand Semmingsen gjennom Femundløpet.
FROKOST: Før de skal ut og løpe får hundene suppe med kylling og tørrfôr.
MYE STÅK: Mye skal settes i stand før en kan kjøre. Å ta på snøsokkene er det minst morsomme med kjøringen, synes Einar Sand Semmingsen.
ELVIS: Med ett brunt og ett blått øye er Elvis en lederhund med karakter.
VIDDA: Det er ikke langt å kjøre fra Telneset før fjellene er bare og vinden tar.
HJEMVEIEN: Når hundene setter nesa nedover fjellet går det fort unna, og sleden skrenser i svingene.
ENDELIG HJEMME: Det er moro å løpe, men det er godt å være hjemme i gården igjen. Førerne tror det kan bli spennende å se hvordan slitne hunder halvveis i Femundløpet takler å løpe nesten rett forbi sitt eget hus.
Ved en av de øverste gårdene på Telneset i Tynset ligger en hundegård med 23 ivrige trekkhunder. De vet de snart skal ut og løpe, men maten som Kristine Jerijærvi kommer trekkende med er heller ikke å forakte.
Kristine kommer fra Sandnes ved Kirkenes, men har bodd på Telneset i to år. Hun har drevet med hundekjøring siden hun var 17. De fleste inntekter går til hundemat og utstyr, og tiden brukes i skogen og fjellene på grensa mellom Tynset og Tolga.
Et hundeliv
Kristine har alltid vært glad i hunder. På landbruksskolen i Tana fikk hun hundekjøring som valgfag, og etter det er det blitt mye hund. Hun jobbet to år som handler, stelte og trente hundene til en annen, før hun fikk egne hunder. Nå eier hun ni hunder og låner/passer på 13.
I de årene hun har hatt hunder har hun deltatt i flere løp, både dagsløp og lange løp. Blant annet har hun deltatt på Femundløpet og Finnmarksløpet.
I år har hun deltatt på det 24 mil lange Gausdal marathon. I neste uke skal hun være med som handler når Einar Semmingsen kjører Femundløpet.
Blodslit og glede
Årets store begivenhet for Kristine kommer i mars. Da skal hun kjøre åpen klasse i Finnmarksløpet. I 2005 kjørte hun begrenset klasse på 500 kilometer, i år skal kjøre dobbelt så langt.
Jeg gleder meg kjempemasse. Begynner å kjenne at det kommer sånne sommerfugler i magen, sier hun.
Kristine husker løpet både som fantastisk og slitsomt. Helt spesiell er kjøringen om natta når det er nordlys, måneskinn, stjerneklart og stille.
Det er så fint. Jeg blir helt religiøs oppå der, smiler hun.
Men et løp er også mye slit. Hun forteller om da hun på ett av sjekkpunktene skulle gå fra sleden og bort til handleren sin 20 meter unna for å hente potesalve. Da hun kom bort til ham hadde hun glemt hva hun skulle. Fire ganger gikk hun tilbake for å hente salve, hver gang glemte hun det. Siste gang gikk hun og gjentok «potesalve, potesalve, potesalve» hele veien.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
