Feiret friheten for første gang

For første gang på over 30 år, er Renovat trygg. Han har levd som flyktning hele sitt liv. Det samme har hans tre små barn. 2. november i fjor kom han og familien til Norge og Elverum. Som kvoteflyktninger gjennom FN, skulle de endelig få oppleve å bo i et land hvor frihet og likhet er en selvfølge.

En dag for ettertanke

– Jeg ser nok litt annerledes på denne dagen enn nordmenn flest. For meg handler den om ettertanke. Den handler om de som kjempet for at Norge skulle bli fritt. De som kjempet for at dette landet har blitt slik det er i dag. Jeg har aldri opplevd frihet før. Her er det en selvfølge. For meg er 17. mai en dag for takknemlighet, sier Renovat.
Han snakker lavmælt engelsk. Enkelte ganger blandet med noen norske ord. Renovat snakker seks språk flytende, og jobber hardt for å få norsken på plass. Han er utdannet sykepleier og jordmor, og utstråler en sjelden ro.
– Jeg har opplevd mye i mitt liv som nordmenn aldri har fått merke på kroppen. Heldigvis, sier Renovat.
– Men nå vet jeg at det er her jeg skal være. Jeg er ikke flyktning lenger. Her kan barna mine vokse opp. Kona mi er trygg. Jeg vet at jeg er i et land hvor loven er lik for alle. Jeg vil ikke snakke så mye om bakgrunnen min, nå handler livet endelig om framtiden, legger han til.

Bekreftelse på frihet

Renovat er fra Burundi i Sentral-Afrika. Et land hvor ordet «frihet» er et begrep, men ikke en realitet. Han har bodd i Rwanda og Tanzania. Alle hans tre barn er oppvokst i en flyktningleir i Malawi, hvor han har tilbrakt de siste åtte årene av sitt enda unge liv. Han jobbet illegalt som sykepleier, og vet kanskje bedre enn noen hvor mye en trygg ramme betyr.
– Setter vi nordmenn nok pris på 17. mai, eller tror du vi oppfatter det mer som en festdag?
– For dere er det naturlig at nasjonaldagen handler om fest, liv og moro. Slik bør det også være. Selvfølgelig er denne dagen annerledes for meg. Men jeg har en annen bakgrunn. For meg er 8. og 17. mai en bekreftelse på at jeg nå bor i et land i frihet. Det er det jeg feirer, forteller Renovat.

Solskinn i livet

At værgudene viste seg fra sin minst sjarmerende side, la ingen demper på feiringen for familien.
– Selvfølgelig synes vi det er kaldt. Men ungene synes det var morsomt å gå i tog, og vi har kost oss i hele dag, sier Renovat blidt.
Eldstesønnen, Eugene Eben-Ezer, kunne godt tenke seg en skikkelig fløyte, men siden han ikke hadde det, var is i parken et godt alternativ.
Og at det regnet hele formiddagen blir fort en bagatell når man møter en familie som endelig har fått litt solskinn i livet.
– Jeg blir litt mer norsk for hver dag som går. Dette er landet jeg vil kalle «hjemme», sier Renovat.