Fest for gamle slitere

Folldal har vært unikt samfunn helt siden den første malmen ble gravd fram på 1740-tallet. Og gruvedrifta har formet den vesle bygda oppunder snaufjellet helt fram til våre dager. Men nå er en helt ny generasjon i ferd med å vokse opp uten å ha noe personlig forhold til den historien som formet det samfunnet de vokser opp i.
Det var knapt noen fra den oppvoksende slekt som var med på jubileumsmarkeringen i går. Dette var en fest først og fremst for dem som hadde sitt levebrød dypt nede i fjellet, i arbeid med tunge maskiner, farlig steinstøv og skummel dynamitt.

Fest i Worms hall

Dette var kort sagt festen for den nå aldrende generasjonen av slitere – de som bygde samfunnet, og la grunnlaget for at bygda kunne utvikle seg til et moderne velstandssamfunn.
Jubileumsfesten startet med at gjestene ble fraktet 600 meter inn i fjellet med gruvetoget. Inne i festlokalet i den særpregede Worms hall, var bordene dekket med hvit duk, og gjestene fikk servert spekemat og skjørost, med god drikke attåt.
Flere prominente gjester benyttet anledningen til å gratulere jubilanten. Ordfører Eva Tørhaug, fylkesråd Siv Tørudbakken, statsekretær Frode Berge fra Næringsdepartementet og daglig leder for Stiftelsen Folldal Gruver, Åge Kristoffersen, pekte alle sammen på ulike sider av gruvedriftas historiske betydning for Folldals-samfunnet. Og alle var skjønt enige i at gruveområdet og gruvehistoria er et kulturminne som det må satses seriøst på å bevare for kommende generasjoner.
Vel ute i dagslyset igjen bar det opp i lia ovenfor gruvemuseet, og her var det statsekretær Berge som fikk gleden av å klippe snora til den nyanlagte kulturstien, som går i terrenget i og rundt det nedlagte og fredete gruveområdet.

Gamle arbeiderbrakker

Og mer kulturhistorisk vandring ble da Erling Brandsnes tok med gjestene på en rundtur i verksområdet, der han fortalte blant annet om sin egen oppvekst i en av de gamle arbeiderbrakkene, som i dag leies ut som vanlige boliger.
Boligene eies av Stiftelsen Folldal Gruver, i likhet med den øvrige bygningsmassen i det gamle gruveområdet. Stiftelsen har fem arbeidsplasser og har som oppgave å drive og vedlikeholde bygningene som et museum, og er samtidig ansvarlig for driften av nasjonalparksenteret, som holder til under samme tak som gruvemuseet og Gruvekroa.
Museet og senteret besøkes årlig av 10.000 mennesker, og har status som et av landets 10 viktigste teknisk-industrielle kulturminner.