Flere hundre minnet ofrene etter 22. juli

Det startet med konset i Hamar Domkirke, som ble ledet av Knut Storberget og Nils Røhne.

Medvirkende i denne varMerethe Trøan, Gudbrand Skiaker og Christina Jacobsen med sang. Bjørn Thomassen spilte gitar, Erland Dalen dirigerte, mens Gudbrand Aasen trakterte pianoet.

- Skal se framover

Konserten ble avsluttet med fellessang i en fullsatt domkirke med Til Ungdommen. Sangen som har blitt et nasjonalt symbol etter 22. juli.

Dermed gikk turen ut i regnet i Hamar. Fra domkirken gikk rosetoget gjennom Torggata og til Fougner Lundhs plass mellom Statens hus, Rådhuset og Tinghuset.

Knut Storberget, Kahlid Ahmed, Solveig Fiske og Nils Røhne ledet an i rosetoget.

- Nå skal vi alle se framover, men aldri glemme, sier Knut Storberget.

Ved rosetogets slutt sang de flere hundre frammøtte Barn av Regnbuen.

- Støtten varmer

Også Oslo domkirke var fylt til randen og en stor menneskemengde samlet seg utenfor kirken for å hedre terrorofrene på ettårsdagen for angrepene søndag.

– Støtten varmer veldig, sier Freddy Lie, som mistet en datter på Utøya.

Allerede en time før minnegudstjenesten startet søndag formiddag, strakte køen for å komme inn i kirken seg langt innover Karl Johans gate. Selv om folk sto langs veggene i domkirken, var det ikke plass til alle som ønsket å delta. Rundt 1.500 personer samlet seg utenfor kirken, og ved det provisoriske minnesmerket på sørsiden av kirken kom det hele dagen en jevn strøm av mennesker som la ned roser og hilsener til de 77 drapsofrene.

Mange stilte seg spørsmål om blomsterhavet ville komme til å bli like stort som det som omringet kirken i ukene etter angrepene i fjor.

Stille gråt

Kongeparet og prinsesse Märtha Louise var blant dem som var til stede under minnegudstjenesten. Det var også stortingspresident Dag Terje Andersen, statsminister Jens Stoltenberg og AUF-leder Eskil Pedersen, samt en rekke andre statsråder og sentrale opposisjonspolitikere.

Mange gråt stille langs kirkeradene, og flere holdt rundt hverandre for å trøste. Noen kom svartkledde og pyntet, andre i hverdagsklær.

Preses Helga Haugland Byfuglien framholdt samholdet det norske samfunnet har vist etter angrepene.

– I hele landet kom folk sammen for å tenne lys, rekke fram en rose og holde omkring hverandre.

Byfuglien sa at godhet og kjærlighet også finnes i det dypeste mørket, og at dette var vårt samlede svar på ondskapen 22. juli i fjor.

Offentlig sorg

Byfuglien minnet samtidig om at det for de hardest rammede kan være krevende når en dyp personlig sorg blir en så del av offentligheten som i tilfellet 22. juli.

– Noen av dere har kanskje opplevd at oppmerksomheten ble for stor. At tapet og sorgen har blitt utsatt for en flombelysning det er vanskelig å leve i nærheten av, sa hun.

Etterlatt Freddy Lie deltok under minnegudstjenesten. Han mistet datteren Elisabeth (16) på Utøya. Storesøsteren Cathrine (18) ble skutt og hardt skadd. Han forteller at for han er den offentlig deltakelsen i sorgen bare til trøst og støtte.

– Da jeg kom ut av kirken og så den store menneskemengden, var det som om hårene på armene mine reiste seg. Det var enormt godt å se, det var et energikick å føle den støtten, sier Lie til NTB.

– Men hvordan man opplever dette er svært individuelt. Spør du ti ulike etterlatte får du ti forskjellige svar, understreker han.

Medmenneske

Wibecke Kellmer Skraastad var blant de mange som hadde tatt turen til domkirken.

– Jeg var fast bestemt på å komme ned og legge ned roser i dag, for jeg var forhindret fra det i tiden etter 22. juli i fjor. Det handler om å være et medmenneske, og jeg synes dette er en fantastisk måte å vise det på, forteller Skraastad til NTB.

For 12 år gamle Lone Sofie Tunheim og mamma Liss Tunheim ble det sterkt å være til stede under markeringen. To av ofrene på Utøya – Synne Røyneland og Simon Sæbø – var blant de beste vennene til Lone Sofies storesøster og storebror. Iført en blå hettegenser med påskriften «Mitt lille land» og det norske flagget på, hulket 12-åringen inn i mammas armer.

– Det er veldig trist. Det er litt sorg å være her, fastslår hun overfor NTB.

Til Simon og Synne la de to ned hver sin rosebukett med bilde og hilsen.

– Det føles stort å være her. Jeg blir beveget, og det er til ettertanke, sier mamma Liss Tunheim.