Følger Glomma med falkeblikk

– Elva stiger hele tiden nå, og ettersom det er meldt enda mildere vær også i høyden, kommer vi til å fortsette oppsynet til all fare er over, sier enhetsleder for teknikk og landbruk, Ivar Solberg, og oppsynsmann Ivar Hoff. Begge synes at været nå minner veldig om været før den dramatiske uka i slutten av mai i 1995 – rått, klamt og varmt.

400 årsflom

Nå er situasjonen likevel ganske annerledes takket være opprustningen av flomverker etter Vesleofsen i 1995.
Kirkenær-verken er rustet opp og forsterket til å tåle en 400-årsflom. Folk kan med andre ord føle seg trygge bak den. De andre verkene i Grue og distriktet ellers skal fint tåle en 100-årsflom.
– Vi startet denne beredskapen ganske tidlig med å følge med på utviklingen i og langs elva. Vi har sjekket fra båt og fra land. Pumper er i gang, og vi sjekker ikke minst områdene der det er fare for sterke virvelstrømmer som kan grave seg under områder uten at det merkes med det samme. Denne inspeksjonen vil altså fortsette med, sier Ivar Solberg og understreker at det er en jobb som skal gjøres grundig.

Gradvis smelting

Nå krysser så vel de beredskapsansvarlige som vanlig Grue-folk fingrene og håper at høyere makter sørger for en gradvis smelting av snøen i fjellet.
– Vi gjør vårt, men vi kan ikke styre været og er helt avhengig av hvordan det utvikler seg. En brå smelting og nedbør samtidig i høyden og lavlandet vil være det minst gunstige. Flomfaren er som regel på topp i mai, og det blir spennende å se om dette med pinseflom slår til i og med at pinsen er så tidlig, sier Ivar Solberg.
Han er også spent på nedbørsmengdene framover.
– For det er jo et tankekors at Storofsen i 1789 var en regnflom der nedbøren altså var årsaken til den hittil største kjente flommen i distriktet, sier Solberg og Hof.
Nå føler man altså at man har kontroll beredskapsmessig i såvel Grue som Åsnes. Og det kommer til å bli holdt øye med elva på en helt annen måte nå enn for 13 år siden.