DOKUMENTERER: DOKUMENTERER: Student Torfinn Jahren setter opp ett av mange viltkameraer som er plassert rundt i skogen. Her ved et røy-reir på Opphus. FotoS: Jo Sletten Larsen
Forsker på
reir-røving
Student Torfinn Jahren på Evenstad forsker på røving av fuglereir, og sammenheng mellom rovdyr- og fuglebestand. – Mange kan ha nytte av denne kunnskapen, sier han.
Forsker på røving av fuglereir:
Forsker på røving av fuglereir:
27-åringen fra Åmot i Buskerud er selv fuglejeger, og hadde i utgangspunktet tenkt å skrive om Gjerpe.
– Veilederen min, Torstein Storaas, ledet meg videre inn på røving av egg fra reir, sier han.
Positiv respons
Forskningen har som mål å gi svar på hvordan fuglebestanden utvikler seg i forhold til bestanden av mindre rovdyr og deres aktivitet.
– Blant annet har revebestanden skutt fart, noe som helt tydelig gir utslag i hvor mange fuglereir som lever opp, sier Jahren.
Prosjektet startet opp i fjor, og de har fulgt en rekke reir gjennom fjoråret, og enda fler i vår.
– Jeg er overrasket over hvor mange reir vi har fått informasjon om, og anledning til å følge opp, sier han.
Som medhjelpere har Jahren hatt grunneiere, skogsarbeidere, jegere og andre som ferdes i skog og mark.
– Begrensingen ligger i hvor mange kameraer vi disponerer, sier han.
Han skryter av grunneiere og andre for hjelpen med å få satt ut kameraer i skogen.
Gammelt nytt, lite bevis
Ifølge Jahren er det langt fra noen nyhet at mindre rovdyr røver fuglereir, men man har aldri hatt noe særlig god dokumentasjon.
– Vi er nysgjerrige på hvilke dyr som tar egg, og i hvilken grad, sier han.
Foreløpig har prosjektet dokumenter at reven tar godt for seg av fuglereirene, men Jahren påpeker at den også er relativt enkel å fotografere og dokumentere.
Stor nytteverdi
Forskningen har betydning for mange som benytter seg av skogen.
– Jegere, forvaltere og grunneiere er alle svært interessert i å finne ut hvilket potensial som ligger i skogen, sier Jahren.
Vurderer tiltak
Ifølge Jahren kan det for mange grunneiere bli fristende å utføre regulerende tiltak når man ser hva som kunne ha vært av fuglebestand.
– Noen utfører allerede en rovdyrregulering i sin skog, men det kan nok bli aktuelt for flere, sier han.
Han avviser at dette er tukling med naturen.
– Det er i hovedsak menneskelig aktivitet som blant annet har sørget for økning i revebestanden, og dermed bør det være uproblematisk å regulere tilbake, sier han. Selv om Jahren har mange reir allerede er han svært interessert i tips fra publikum.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
