Jobben ingen nordmenn får til
Å kjønnsbestemme nyklekkede kyllinger er så vanskelig at ingen nordmenn får det til. Nortura Samvirkekylling i Våler har hentet inn ekspertise fra Japan og Sør-Korea.
HVA SKJER HER’A?: Sortert hanekylling med kurs for Elverum.
Rundt et stort bord, eller snarere en karusell stappfull av nyklekkede kyllinger, sitter ekteparet Choongkook og Hanna Park fra Sør-Korea sammen med to andre kyllingsorterere fra Sør-Korea og Japan.
De arbeider utrolig raskt og konsentrert.
Ulike skjebner
John Olaf Rusten og Yngve Lundeby Krekvik fôrer karusellen med usorterte kyllinger, som havner på ulike samlebånd etter å ha blitt vurdert av kyllingsortererne.
Hønekyllingene, som skal inn i avl og rugeeggproduksjon, blir tatt imot og pakket i egnede kasser av Jimmy Andreas Karlsen Aas, mens hanekyllingene, som ender i Elverum som slakt når de er store nok, tas imot av Karoline Haugen.
Ekteparet Park, som bor på Maura, er fast ansatt i Våler-bedriften, og de er der hver torsdag og fredag for å sortere kyllinger. Tirsdager og onsdager sorterer de kalkun i Østfold.
Det er bare ekteparet Park som er fast ansatt, og det varierer hvem de jobber sammen med. Denne dagen er det japaneren Teru Mori, som holder til i Rogaland og B.S. Cha, som er innleid fra Sverige.
Vanskelig kunst
Dette med å kjønnsbestemme nyklekkede kyllinger er en kunst nesten bare asiater kan.
Rent praktisk gjøres et ved at de kikker inn i kyllingens kloakk (kloakk er i denne sammenheng, som noen kanskje husker fra naturfagtimen på skolen, en felles utførselsåpning for kjønnsorganer, urinorganer og tarmkanal hos fugler).
– Jeg har prøvd, men jeg ser ingen forskjell på kyllingene. Ingen vanlige folk gjør det, sier fabrikksjef Bernt Snapa.
– Kun eksperter med spesialkompetanse klarer denne jobben, og det er bare i Asia at det gis opplæring i dette. Kyllingsortererne bruker øyne, fingertupper og magefølelse for å sanse en minimal forskjell. De er utrolig godt trent, og vår raskeste sorterer, Choongkook Park, har vært oppe i tusen sorterte kyllinger i timen. Feilprosenten er minimal. I løpet av en dag sorterer teamet på fire 20.000 kyllinger. Hver av dem sorterer i snitt 770 kyllinger i timen, sier Snapa.
For å bli kyllingsorterer må man ta utdanning i seks måneder og senere gjennomføre to års praksis. Rugerier verden over henter ekspertise fra Asia.
Leverer til hele landet
Driftssjef Berit Kjernlie opplyser at Våler-bedriften har hele markedet i Norge med 630.000 foreldredyr i år.
– Kjøper du norsk kylling, kommer foreldrene fra Våler, fastslår hun.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
