Korps + danseband =sant

Det er ikke akkurat daglig kost med Ole Ivars' slager «Nei, så tjukk du har blitt» som en taktfast marsj. Dette ble likevel det første inntaket av tre-retteren vi ble servert lørdag kveld. Korps møtte danseband, J/H Musikkforening møtte Ole Ivars - og det med et resultat av en smaksvariert blanding.

Populærmusikk har vært et tema til alle tider. Det var også lørdagens tema, dog i en litt større spennvidde. Publikum ble i første avdeling geleidet gjennom 1800- og 1900-tallets populærmusikk i stigende rekkefølge fram til nåtidas.
J/H Musikkforening, da alene som korps, spilte marsj, ungarsk sigøynermelodi og musikalsanger fra den kjente musikalen West Side Story. Med det siste steget inn til dansebandsjangeren, hadde de vært innom alt fra lystige og vemodige harmonier til de majestetiske.

Herfra ble Ole Ivars med J/H-korpset og dro lasset. Syv sanger av Ole Ivars' låtskriver William Kristoffersen, var arrangert for korps av Geir Østbye, Sigurd Vold Mikkelsen og Tormod Vold Mikkelsen. Blant annet kunne publikum få høre «Kjerringa mi kan itte spelle trekkspill» og «Jag trodde änglarna fanns» bekledd i ny drakt, som til tider hørtes mer ut som et storband enn som et danseband med et bakgrunnskorps. Eller som vokalist i Ole Ivars, Tore Halvorsen, humoristisk selv sa.
– Vi er i hvert fall Norges største danseband.

Orkestrale utfyllinger og forsterkninger var med å fargelegge de kjente, og for mange kjære, låtene til Ole Ivars. Dansebandsjangerens karakteristiske og nakne bassgang, fikk dybde og maskulinitet med hjelp fra korpsets tubarekke. Spesielt bemerket gjorde framføringen av «Fem mann i et danseband» seg. Den ironiske tittelen for anledningen, ble særlig forsterket av korpsets gjennomførte spill. Et flott arrangement med en tydelig og melodiøs instrumentering. Saxspillet til Arne Willy Foss, fra Ole Ivars, må også trekkes fram i denne sammenheng, som med sin sax-solo ga låten ekstra driv.

Selv hvor storbandaktig det til tider kunne høres ut, bar både publikum og de på scenen en jordnær dansebandholdning. Folk snakket sammen underveis, gikk litt rundt, trampet og klappet med i takta. Noen lurte seg også til noen dansetrinn før dansegalla-fortsettelsen senere på kvelden. Et godt forberedt og innøvd korps og et sjarmerende og rutinert danseband ga publikum både overraskelser og forventningene oppfylt.

Anmeldt av:
Synne Øverland Knudsen