Krever full åpenhet

Magne Furuholmen (46) kommer ikke til åpningen av sin store separatutstilling i Norsk Skogmuseums galleri lørdag ettermiddag, og ikke kommer Paul Waaktaar Savoy eller Morten Harket heller. Og utstillingsleder Elisabet Løvold vil ikke spille a-ha-låter. Derimot skal ordfører Terje Røe åpne, og han var allerede i går på besøk i galleriet for å skaffe seg overblikk og bakgrunn. Håndplukkete Marianne E. Andersen og Anders Øien på henholdsvis vokal og gitar skal framføre Bach og spanske sanger. Selv er Furuholmen opptatt ved et arrangement nettopp i Spania.
Dermed er omstendighetene rundt, og også kjendisaspektet ved en av Norges mest framgangsrike multikunstnere i vår tid plassert. Magne Furuholmen finner seg trolig i fortsatt å være popikon i og med at a-ha for lengst har innsett at personlige motsetninger var til for å løses, og at oppløsningen av Norges aller største supergruppe i 1993 bare ble veldig midlertidig. A-ha klarte også et imponerende comeback i 2006, mot alle odds.
Ikke like godt kjent for alle, er det at Magne Furuholmen i mellomtiden har etablert seg både nasjonalt og internasjonalt som bildekunstner. Innledningen var i 1996, med en serie bilder der han benyttet ord og titler fra jazzlåter som faren hadde spilt, som elementer i komposisjoner med former og farger. Dette er en teknikk, nærmest en egen kunstform som Furuholmen har utviklet videre.

Gjennombruddet kom med en utstilling på Henie Onstad-senteret i 1994. To år senere fikk han juryens pris for beste grafiske arbeid på Høstutstillingen, og siden har Furuholmen hatt en lang rekke utstillinger i inn- og utland. Et av hans hovedgallerier ligger for øvrig i London.
I fjor fikk han det prestisjefylte oppdraget å lage en skulptur for Nobels Fredssenter i forbindelse med Fredsprisutdelingen.
Fra den gjenåpnede Ekebergrestauranten i Oslo kan besøkende ikke bare fryde seg over utsikten, men også over Furuholmens dekorasjoner.

Nå er han altså representert i Elverum, med en såkalt opplevelsesskulptur, et tjuetall malerier i store formater, et mindre antall monotypier og noen kombinasjonstrykk. Til priser fra 110.000 til 3.000 kroner for bildene. Mye er nytt for denne utstillingen. Og kanskje er det en ren tilfeldighet, men observante vil legge merke til en oppsiktsvekkende matching mellom hovedkulørene i Furuholmens bilder; beige, grått og brunt, og galleriets gulv og vegger. Kaster man blikket opp, stemmer blåfargen i motivene også...
Magne Furuholmens kunst er ikke lett tilgjengelig. Den krever åpenhet, og kan utløse fabulering, forundring og kanskje fnis. Den kan være dekorativ i de riktige miljøer, men ikke nødvendigvis. Den kaller på nysgjerrighet og byr på mystiske leseropplevelser.
Selv fant jeg eller mente jeg fant noe av forklaringen og en slags veiledning i en tekst som gjengis i et av bildene: «Looking for things you will not find and ignoring the things you see».
Alt er ikke nødvendigvis det man ser. Og det er ikke keiserens nye klær. I motsetning til Ari Behn som formgiver, surfer ikke Furuholmen på kjendisbølgen.
Knut Fjeld917 27 888

knut.fjeldostlendingen.no

Publisert torsdag 31. juli 2008 kl. 00:00.
Sist oppdatert torsdag 31. juli 2008 kl. 00:00.