Kurser folk og hund
i å møte farlig bjørn

Solberg sier vi må regne med at mange flere kommer til å få se bjørn i Hedmark i årene framover, men han håper i det lengste å unngå skadesituasjoner.

Er forberedt

– Vi har visst lenge gjennom kontakt med jegerforbundet i Dalarne i Sverige at bjørn kan være farlig. Når antall bjørn øker, vil det oppstå situasjoner med folk. Derfor begynte vi med kurs i 1998 etter modell fra Sverige, og vi har tett samarbeid med Fylkesmannen og politiet i gjennomføringen av kursene. Målet med kursene er kunnskap og respekt, sier Hans Ole Solberg.

Deltakerne får kunnskap om bjørnen, spor, sportegn og hvordan den angriper. I tillegg er det to-trinns kurs for hunder. Først testes hundens mentale egenskaper og om den takler bjørn. Så testes det om den løsner los.

Åpent for alle

Solberg understreker at dette ikke først og fremst er jaktkurs på bjørn. Det handler mest om å takle skadd og farlig bjørn.

– Kurset er særlig rettet mot kommunale jaktlag, men det er også nyttig for jegere som jakter elg i områder med bjørn, og sjøl ikke-jegere har stor nytte av å delta, sier han.

Kurset går over fire dager, med teorieksamen og skytetest siste dagen.

– Det er en knalltøff test, der vi legger inn sterke stressmomenter. Vi har hatt med mange gode skyttere som har vært mer enn skjelvne under testen, sier Solberg.

Hunden viktig

Han mener gode hunder og riktig bruk av hund er alfa og omega. Hundens normale reaksjon er å ta med seg bjørnen tilbake til jegeren. Her er man ute etter hunder som oppholder bjørnen og gir jegeren best mulig tid, og som stiller seg som forsvar mellom jeger og bjørn. 15-20 hunder har bestått denne prøven fullt ut så langt.

Søppelbjørn

– Hva med folk flest, som verken har kurs eller kurset hund?

– Det er viktig at folk blir klar over at det er mange som kan komme til å møte bjørn. Da gjelder det å opptre varsomt. Generelt er det tryggere når en ikke har avfyrt skudd enn etter skudd. Det verste en kan gjøre er å fôre. Svenskene erfarte at problemene oppsto med søppelbjørnene. De mister i stor grad skyheten, og jeg tror det er en dyd av nødvendighet å ta ut såkalte søppelbjørner som søker helt inn til folk på leting etter mat.

Registrering

Det har ikke vært noen stor undersøkelse av antall bjørn i Hedmark siden 1993. Solberg er derfor svært glad for registreringen som foregår under jakta i høst.
– Dette er det nærmeste vi kommer å få greie på hvor mange bjørn som finnes, og det blir spennende å se resultatet, sier han.

Lisensjakt

Solberg er også fornøyd med at det ble åpnet for lisensjakt, men han synes det er skuffende at grensekommunene ikke får være med, siden det er de som har hatt problemene lengst.

– Diskusjonen om vi bør ha færre eller flere bjørner vil vel aldri ta slutt?

– Ut fra rammene som er lagt, vet vi at antall bjørn vil øke. Med situasjonen på svensk side vet vi dessuten at det blir flere bjørn og ulv i våre områder, enten vi vil eller ikke, sier Hans Ole Solberg.

Sjøl har han hatt kontakt med bjørn hvert år siden han begynte med dette i 1996, men heldigvis uten å komme i konfliktsituasjoner. Derimot er han redd situasjonen i sommer tyder på at konflikten i forhold til bufe blir vedvarende.