Lovforslag truer bygdesamfunn

Ny dyrevelferdslov er ute til høring.
– Den nye loven inneholder mye positivt, men den inneholder også endringer som kan bli dramatiske for landbruksnæringa slik vi kjenner den i dag og for bygdesamfunnet, understreker Marianne Rønning i Hedmark Sau- og Geitavlslag, geitebonde på Tørresvangen i Tynset.

Innskrenke beiteretten

I lovforslaget står det blant annet at husdyrprodusenter kan få innskrenket rett til å benytte utmarksbeite hvis det er vanskelig å kombinere med rovdyr i området. Utmarksbeite bør også unngås i områder der det er viktig at store rovdyr som ulv og bjørn får vern.
Loven sier at bonden vil få økonomisk kompensasjon dersom Mattilsynet pålegger ham eller henne å ta ned dyra fra beite for å beskytte dem mot rovvilt, men det står ikke hvordan denne kompensasjonen skal utregnes.
I lovforslaget står det dessuten heller ikke noe om hvor lenge Mattilsynet kan kreve at dyra holdes unna utmarka.
Blir beiteretten innskrenket over en lengre periode, frykter faglagene at flere bønder som er avhengig av utmarksbeite, slutter med dyr.
– Utmarksbeite er en viktig ressurs for de fleste gårder med husdyr er i Nord-Østerdal, presiserer Rønning.

Husdyra nedprioriteres

Faglagene mener den nye loven legger ansvaret for rovdyra i bondens hender, og at rovdyra blir prioritert i forhold til hensynet til stor- og småfeproduksjon.
Hvor mange gardsbruk som må legges ned, før infrastrukturen rammes, er vanskelig å si.
– Men det er mange arbeidsplasser i Nord-Østerdal som er avhengig av at det er mange bønder i regionen, understreker Marianne Lunåsmo i Tynset Bondelag, og nevner blant annet verksteder, Felleskjøpet og meieriene som typiske eksempler. Hvor mange gardsbruk som legges ned før vi alle merker det på infrastruktur og velferdstilbud til hver især, er vanskelig å si.

Levende bygder

Faglagene ønsker levende bygder med både stor- og småfe.
– Blir sauebønder fratatt muligheten til utmarksbeite, vil produksjon av sauekjøtt i Norge stupe, sier Egil Vangen i Tynset Sau- og Geitalslag.
Levende bygder med turisme i gjengrodd, uframkommelig utmark, uten beitedyr og aktivitet i utmarka, har faglagrepresentantene vanskelig for å se for seg.
Det er jo også et paradoks, synes de, at staten vil lønne bonden for å rydde stier og kratt i utmarka, et arbeid beitedyra gjør med glans.
Det må tas hensyn til både beitedyr og rovdyr, presiserer de tillitsvalgte. Men ansvaret for rovdyra kan ikke overføres til bonden sjøl. Dessuten må rovdyra beskattes slik at det er mulig å ha beitedyr i utmarka og fortsatt beholde levende bygder, konkluderer de.
– Det er ingen tvil om at forslaget til ny dyrevelferdslov vil få konsekvenser for regionen, understreker ordfører i Tynset Bersvend Salbu.
Han støtter de tillitsvalgte og bringer saken inn for Fjellregionrådet i februar.