– 50.000 til den som oppklarer ulvedrap

– Jeg gir 50.000 kroner til den som kan gi tips som gjør at eventuelle ulvedrap kan oppklares og at gjerningsmennene domfelles.

Det sier Tore Hauge på Rena.

Foranledningen er Østlendingens artikkel forrige uke, der to anonyme personer oppgir at russerulven «Ivan» er skutt og dumpet i Storsjøen.

– Jeg ble veldig opprørt da jeg hørte om det. Jeg reagerte voldsomt, sier Hauge på telefon fra Grytøya utenfor Harstad, der han jobber med et tunnelprosjekt.

– Det er skamfullt å være fra Åmot og Hedmark. Hvis det som er beskrevet er tilfelle, er det flaut, fortsetter han.

– Uakseptabelt

Renamannen tar forbehold om at den omtalte ulovlige ulvefellingen har funnet sted. Hvis den har det, er det grovt, mener han.

– Sånn jakt kan ingen akseptere, uansett om en er for eller mot ulv. Naturen blir mye fattigere uten disse rovdyra. Vi må ha noen av dem, mener Hauge.

– Du vil gi 50.000 kroner av egen lomme. Hvorfor er dette så viktig for deg?

– Hvis det har skjedd, har det skjedd innenfor den vedtatte ulvesonen som er bestemt av Stortinget. Da er det faunakriminalitet av verste sort. Det finnes ingen som helst unnskyldning. Det er ingen som har rett til å gjøre noe sånt.
Hauge avviser at han er spesielt rik.

– Nei, jeg har ikke mye penger. Jeg har gjeld på hus og hjem akkurat som alle andre, men i denne saken, er ikke femti tusen mye. Jeg ser på dette som et lite bidrag for å oppklare organisert krypskyting av aller verste sort. Slikt er lavmål, framholder han.

Ønsker klare signaler

Hauge reagerer når politikere og andre i sentrale posisjoner, ikke tar klart avstand fra ulovlig ulvejakt.

– Vi hører av enkelte politikere og medlemmer i jakt- og fiskeforeninger, at de forklarer, forsvarer og nærmest legitimerer ulovlig ulvejakt, sier han.

Oppfordringen hans til alle i sentrale posisjoner, er å ta klart avstand fra ulovligheter.

– Hvis ikke, kan de som driver med snikskyting oppfatte det som om de har en form for ryggdekning, advarer Hauge.

Tiltro til forskerne

Tore Hauge har stor tiltro til rovdyrforskerne i landet, og beklager at noen sår tvil om hensiktene deres.

– Nå har forskerne gitt et anslag på hvor mange rovdyr vi har og hvor mange som er skutt ulovlig. Likevel sitter det folk, blant annet i rovviltnemnda i Hedmark, og sier at de ikke stoler på dem; at det er mye mer ulv enn det forskerne sier. Det blir feil, og terskelen hos enkelte for å gjøre noe ulovlig, senkes, sier Hauge.

Truet flere ganger

– Det finnes flere truede arter i naturen, som også er truet av mennesker. Hva er det med ulven?

– Det er ulven og bjørnen som er mest truet i Hedmark. Vi så et godt eksempel i fjor høst, da det skulle søkes om fellingstillatelse på bjørn. Kvoten på to dyr, var fastsatt ut fra bjørnestammen som vi har. Det påkalte ramaskrik, og da kom rovviltnemnda på banen. De ville skyte ti bjørner, og trodde ikke på forskerne, sier Hauge.

– Er du ikke redd for reaksjoner når du markerer standpunkt så tydelig?

– Jeg fikk to telefontrusler etter at jeg hadde gått ut i avisen tidligere i vinter og oppfordret om å ta vare på rådyra. Nei, sånt kan jeg ikke la gå innpå meg, sier Tore Hauge som håper at dusøren vil gi resultater.

Også Norges Miljøvernforbund utlover dusør til den som har opplysninger som fører til tiltale for ulovlige ulvejakt. Her er dusøren på 100.000 kroner.